FRITIDSKLUBBER STØDIG: Elvis C. Nwosu er en av flere voksne som bryr seg om ungdommene som kommer til Riverside og trenger hjelp, støtte eller et sted å være. – Å vise ungdom at det finnes muligheter, styrker deres selvtillit. Det å tilhøre noe som er positivt, kan skape en positiv kjedereaksjon. Hovedprinsippet er at de skal få oppleve mestring og få utløp for sin kreativitet, sier Nwosu. Flere av dem som har brukt tilbudene på Riverside, har senere jobbet som frivillige hos dem. I tillegg er det mange som fortsetter å komme dit på grunn av det sosiale nettverket. Den gjennomsnittlige Riversidebrukeren er gutt på 17,3 år som bor i Oslo indre øst og heter Mohammed. Over 70 prosent av brukerne er gutter, en stor andel befinner seg i nedre del av aldersgruppa, men flere brukere er 20 år og eldre. En av fire brukere er uten tilknytning til skole eller arbeidsliv. Mustafa på 18 år bruker hyppig fritidstilbudene på Riverside. – Her er det masse å gjøre, og jeg treffer bekjente. Det er et rolig møtested. – Jeg fikk vite om stedet av storebroren min som pleide å vanke her. Avhen Mange av fritidsklubbene i Kommune-Norge overlever på grunn av ildsjelene som jobber der. Ofte i lave stillingsprosenter. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: GEIR OLAV SLÅEN Trenger ungdomslov Fritidsklubbene er særdeles viktige åpne møteplasser der ungdom kan møtes uten kvalifikasjonskrav. De kan være avgjørende innen forebyggende arbeid. En egen ungdomslov kan sikre en helhetlig ungdomspolitikk både på statlig og kommunalt nivå. – Ansatte i klubbene møter ungdommene på en arena hvor de ikke skal måles, veies eller evalueres, og får dermed en unik mulighet til å etablere relasjoner som trygge voksne, sier Ane Hammerø. Hun er daglig leder i Ungdom & Fritid, Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus. Hammerø sier videre at det dessverre er slik at det er store forskjeller mellom kommunene og de ulike bydelene. I og med at ungdomstilbud ikke er en lovpålagt oppgave, blir klubbene ofte tapere i de kommunale budsjettkampene. Altfor mye av ressursene til de ansatte brukes derfor på å jobbe for å få lov til å bevare jobben, istedenfor å gjøre en god jobb med de ungdommene de er der for. – I tillegg er stillingene ofte små, jeg kjenner ingen andre yrker med så mange «kreative» stillingsbrøker som i klubbene; 17,3 og 22,4 eller 19,5 prosents stillinger gir deg ikke tid og rom til å gjøre en helhetlig innsats. Det er derfor Ungdom & Fritid jobber for en ungdomslov som skal sikre at all ungdom skal få et kvalitativt godt tilbud, uansett hvor de bor. – Vi må få bukt med den tilfeldige politikken som føres overfor barn og unge, vi trenger en helhetlig ungdomspolitikk både på statlig og kommunalt nivå. Sammen med loven må det selvsagt følge midler, slik at vi kan ruste opp sektoren som så lenge har vært neglisjert, sier Hammerø. Fagforbundet har vært en av pådriverne for at ungdom skal få en rettighetslov. 30 > Fagbladet 6/2008 fbaargang2008 fbseksjonKIR