Fire store vaktselskaper skylder mange lokale brannvesen store beløp fordi selskapene nekter å betale gebyr for falske uttrykninger. forskjellige kommuner. Noen med deltidspersonell, mens andre har kassernert personell. Det er også forskjeller på hvor mange som rykker ut ved alarm. Derfor blir gebyrene forskjellig, sier Haagenrud. Vaktselskapene ønsker å bruke politiets standardgebyr på 1720 kroner, noe som tilsvarer to rettsgebyrer. – Der politiet kommer med personbil og to mann, kan brannvesenet komme med tolv personer og en utrykningsvogn. Derfor er ikke dette sammenliknbart, sier Haagenrud. Mønsteravtale Partene har hatt flere møter der målet har vært å bli enige om en mønsteravtale som skulle gi brannvesenet og vaktselskapene et felles utgangspunkt for hva selskapene skulle betale for å varsle 110-sentraler og brannvesenets utrykninger. – Vi var på det nærmeste enige – både om økonomi og formuleringer. Så trakk selskapene seg i siste sekund, sier Haagenrud. Dermed er det duket for rettssak i løpet av høsten. UENIGE: Brannvesenet og vaktselskapene er uenige om hvor mye selskapene skal betale for falske utrykninger. Tekst: PER FLAKSTAD Nå havner prinsippsaken i retten etter at KS og de kommunale brannvesenene i Skien og Fredrikstad har tatt ut søksmål mot selskapene Sector Alarm og Hafslund Sikkerhet. Samlet krever kommunene 180.000 kroner. – Vaktselskapene tjener, vi får utgiftene Andre kommuner har mye høyere beløp utestående. Også selskapene Securitas Direct og VaktService skylder store beløp til brannvesenet. – Utgangspunktet er at vaktselskapene selger en tjeneste der de kommunale brannvesenene må ta utgiftene. Vi syns det er best for alle parter at forholdet reguleres, sier Nils Erik Haagenrud, som er leder i Norsk Brannbefals Landsforbund til Fagbladet. G4S er foreløpig det eneste vaktselskapet som har en avtale med brannvesenet. Haagenrud mener dette er et eksempel til etterfølgelse. Varierer Også Pål Linberg, som er leder for arbeidsgruppe brann i Fagforbundet, mener det er viktig at forholdet reguleres: – Slike avtaler vil bidra til at vaktselskapene ikke kvier seg for å alarmere brannvesenet tidlig på grunn av frykt for falsk alarm og påfølgende gebyr. En regulering vil også gjøre det enklere for kundene å vurdere hva slags tjenester de faktisk kjøper fra vaktselskapene, sier Linberg. Når vaktselskapenes kunder melder om brann, melder selskapene dette videre til brannvesenet. Ifølge brannvesenet er over 90 prosent av de utløste boligalarmene falske, og vaktselskapene blir derfor fakturert et gebyr for falsk utrykning. Vaktselskapene er ikke negative til å betale, men mener gebyrene varierer for mye og er satt for høyt. – Brannvesenet er ulikt organisert i Fagbladet 6/2008 > 33 Nekter å betale for falske alarmer Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2008 fbseksjonSAM