DIN JOURNALIST    VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no målet om jeg har rett til min ferie fra i fjor, samt seks dager fra 2006 som ikke er avviklet? Hva med ferien fra i år? Gjelder avtalefestet ferie? Får man eventuelt utbetalt dersom man ikke avvikler hele ferien? Har tatt kontakt med personalkontoret som skulle undersøke saken, men det kunne ta lang tid. Min hovedtillitsvalgt mente jeg bare kunne ta med meg 12 dager fra i fjor, er selv i tvil om dette. Hilsen takknemlig for svar! SVAR: Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret, jf. ferieloven § 9. Medfører arbeidsuførheten at ferien ikke kan avvikles innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. I tillegg kommer den avtalefestede ferien som også kan avtales overført. Det vil si at inntil tre uker feriefritid fra 2007 kan avtales overført til 2008. Eventuelt lønnstrekk for ferie som ikke er avviklet eller overført, skal tilbakebetales. Ut fra det du oppgir, mener jeg at du har rett til full feriefritid i 2008 i tillegg til eventuelle tre uker overført fra 2007. Det er imidlertid viktig å skille på feriefritid og feriepenger. Dersom du i 2008 har fått utbetalt feriepenger for opptjeningsåret 2007, men ikke har blitt trukket for feriefritiden, vil du bli trukket i lønn når ferien avvikles. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten Fagforbundet 26 > Fagbladet 7/2008 Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Rettssikkerhet i monopoletat Er sikker diagnose en forutsetning for å få godkjent rehabilitering? Burde det opprettes en uavhengig klageordning for brukere som ikke synes de når gjennom i Nav-systemet? En av Fagbladets lesere har støtt på problemer med sin tidligere arbeidsgiver og med sitt lokale Nav-kontor. Han har hatt mye verk i kroppen, noe som gikk ut over funksjonen i armer og bein og førte til sykmeldinger, aktiv sykmelding og etter hvert søknad om rehabilitering og attføring. Dette fikk han avslag på. Derfor spør han om han må ha en sikker diagnose for å få godkjent rehabilitering? Han lurer også på hvorfor klagefristen er så kort. – Det å utforme en skikkelig klage, bruke dokumentasjon og argumenter krever omtrent at man er både jurist og lege. Med bare seks ukers klagefrist, blir dette umulig å få til skikkelig, sier leseren. Fri rettshjelp og monopoletat Han har benyttet seg av fri rettshjelp, men advokaten sier det ikke nytter å klage når det ikke foreligger noe vedtak som er yngre enn seks uker gammelt. Leseren lurer da på om det ikke er et rettsikkerhetsproblem at klagen behandles av monopoletaten det klages på. – Burde det ikke opprettes en uavhengig klageordning? Dokumentert av legen Fagavdelingen for Arbeid og aktivitet i Nav sier at det ikke er krav om en sikker diagnose for å ha rett til rehabiliteringspenger. Det avgjørende er at man har en nedsatt arbeidsevne som klart skyldes sykdom, og tilstanden må dokumenteres av lege. Videre må det være en konkret plan for et behandlingsopplegg som skal bedre arbeidsevnen. Klagefristen på Nav-vedtak er lenger enn forvaltningslovens alminnelige klagefrist på tre uker. Nav kan i tillegg forlenge fristen i særlige tilfeller hvis det bes om dette før fristen er utløpt. Slik forlengelse kan eksempelvis være aktuelt dersom saken er omfattende eller komplisert. Nav kan også behandle en klage etter klagefristen – sykdom eller særlige velferdsgrunner er eksempler på slike tilfeller. Nav kan også vurdere en avsluttet sak på nytt. Seks klageenheter For å ivareta rettsikkerheten i klagebehandlingen i Nav, er oppgaven sentralisert til seks nasjonale og overordnede klageenheter. Organiseringen er et viktig grep for å sikre at det i klageomgangen gjøres en reell overprøving av vedtaket som er fattet i forrige instans. Andre ordninger som skal ivareta brukernes rettssikkerhet er Trygderetten og Sivilombudsmannen. Den europeiske menneskerettighetskommisjon kan ta opp til behandling saker fra enkeltpersoner som mener det foreligger brudd på menneskerettighetene i saker mot offentlige myndigheter. For at sak skal tas under behandling, må saken være prøvet for alle rettsinstanser i hjemlandet. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2008 fbseksjonHEL