Turbotufte Olaf Tufte har realisert det de fleste må nøye seg med å drømme om. Nei – vi snakker ikke om å vinne OL-gull, men om å bli brannmann. Tekst: SIDSEL HJELME    Foto: ERIK M. SUNDT Olaf Tufte ALDER: 32 år SIVILSTATUS: Omtrent akkurat gift med Aina. Datteren Mie Lovise på 1 1/2 år. YRKE: Brannmann, bonde og roer AKTUELL: Etter OL-gull i singelsculler i Beijing er han tilbake i jobben som brannmann. – SKAL JEG SKRU AV telefonen? spør Olaf Tufte. Mobiltelefonen på kjøkkenbordet kimer i ett kjør. Mange vil ha en bit av gullgutten fra Beijing i en postolympisk høst. Kraftroeren er for lengst tilbake i hverdagen, og stjernetilværelsen synes fjern. Nå skal han være kornbonde og kappleikarrangør, småbarnsfar og samboer, og en liten dasj bryllupsplanlegger om det er tid en sein nattetime. Det er dessuten payback-time overfor sponsorer og støtteapparat, og han skal ta sin tørn ved brannvakta i Horten. – Jeg gjør alltid tre–fire ting samtidig. Det er noen som synes det er vanskelig. Blir du forstyrret av det? spør Olav Tufte mens han mellom telefonene jafser i seg store munnfuller kornblanding. – Skal du få noe gjort, så må du spørre en som har mye å gjøre, pleier jeg å si. SIDEN OL-VINNEREN gikk av 24timers vakten som brannkonstabel i Horten klokka åtte i dag morges, har det gått i et bankende kjør. Først en skikkelig treningsøkt selvsagt, så et par timer på Horten torg der han har vært legemiddelindustri- ens levende bevis på at det lønner seg å ta astmamedisin. Deretter en tur innom brannstasjonen igjen, og deretter full rulle med rigging til årets Tufte Challenge som skal gå av stabelen midt på tunet om to dager. Så er det tid for intervju. Men idet vi ruller inn på Tuftetunet møter vi en travhest og et ponniføll i full fart i retning E18 med OL-vinnernen i hælene. Må Norges angivelig best trente idrettsutøver melde pass mot den langbeinte traveren? Jernviljen og utholdenheten bak OLgullet seirer igjen, og tre kvarter seinere er både traver og ponni fanget inn, og bonden Tufte har omsider benket seg i høysetet ved kjøkkenbordet. Han er ikke en gang andpusten. MENS KINESERNE har dyrket fram sine idrettstalenter fra bleiestadiet, har odelsgutten på Tufte hatt en helt annen vei fram til seierspallen i Beijing. – Hardt gårdsarbeid og mye trening gjennom hele oppveksten har lagt grunnlaget for hele min idrettskarriere. I oppveksten drømte jeg aldri om å drive toppidrett. – Så hva drømte du om? – Jeg drømte ikke om noen ting. Jeg var bonde, jobbet på jordene og kjørte cross. Det var det. Men jeg har alltid likt å være best, så for å være i skikkelig form til cross-sesongen, begynte jeg å trene sammen med noen kompiser i Horten Roklubb. I løpet av den første vinteren slo jeg alle når vi konkurrerte på romaskin, og da våren kom, ble jeg plassert i en firer som skulle fylles opp. Da var det gjort, smiler Olaf Tufte som allerede to år seinere var med i sitt første OL. Siden den gang har han sørget for å fylle premieskapet i stua med edle utmerkelser og medaljer, selv om Beijing-gullet foreløpig ikke er på plass. – Jeg vet ikke en gang hvor medaljen er akkurat nå. Men den ligger vel i en eller annen bag, sier mannen som er ranket som Norges tredje beste sommerolympier gjennom tidene. Men det er definitivt et hull i idrettskarrieren, røper han: – Jeg har ikke vært klubbmester i Horten Roklubb. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å stille opp. MEN OM TIDEN er knapp og mye velges bort, prioriterer kraftolympieren jobben i brannvesenet. Riktignok ikke i full stilling, men med mulig-    > PORTRETTET Fagbladet 7/2008 > 21 fbaargang2008 fbseksjonKIR