SEKSJONSLEDER Bibliotek uten grenser Den internasjonale bibliotekføderasjonen IFLA arrangerte sin årlige internasjonale konferanse i Quebec i midten av august. Konferansen er den viktigste internasjonale møteplassen for bibliotekansatte og andre aktører innen bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet. Konferansen er årlig og er en manifestering av Iflas verdier om retten til å vite og kampen for intellektuell frihet. Fra Fagforbundet stilte seksjonsleder Mette Henriksen Aas og avdelingsleder Bjørn Christiansen fra Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). I tillegg stilte også Vidar Lund og Randi Lundvall. Formålet med deltakelsen er å bli oppdatert på ulike faglige og fagpolitiskespørsmålinnenområdet, bli kjent med utviklingen i den regionen konferansen holdes, delta på arbeidsplassbesøk og knytte kontakter og nettverk. I tillegg er det viktig å bli kjent med Iflas fagpolitiske arbeide. Fagforbundet hadde også møte med Norsk Bibliotekforening og deres palestinske kollegaer for å diskutere eventuelt samarbeid om prosjekt i Palestina. Etter samtale med Iflas hovedkontor har SKKO kommet fram til at Fagforbundet kan få medlemskap i National Association. Et medlemskap vil være en naturlig forlengelse av seksjonens engasjement og gi tilgang til kongressen samt viktige seksjoner. Arbeidet i dette vil kunne engasjere medlemmene i FAG Bibliotek – særlig folkebibliotekogskolebibliotek. IVR Evaluering av ABMutvikling Utfordringene for Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling, blir å samle bibliotek, arkiv og museum og styrke deres ansvarsområder både i fylkeskommunene og kommunene samtidig som de blir tilført økonomiske virkemidlene. Kultur- og kirkedepartementet har gitt Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i oppdrag å gjennomføre en evaluering av ABM-utvikling. Høringsfristen var 1. oktober. Fagforbundet har noen kommentarer til evalueringsrapporten: • Rapporten har ikke fått den bredden som kunne vært mulig siden ingen fylkeskommunale eller kommunale brukere av tjenestene er intervjuet. Fagforbundet mener dette er uheldig fordi det er viktig å styrke den regionale kulturpolitikken med brukerne i sentrum. • Den nye virksomheten skulle iverksette både sektorovergripende og sektorspesifikke tiltak. Fagforbundet mener at i den forbindelse er det viktig med et felles IKT-nettverk for hele ABM-sektoren. For at seksjonene og de enkelte forvalt- ningsnivåene skal få utnyttet ressursene, bør det være klare avgrensninger for hva som er statens, fylkeskommunenes og kommunenes rolle. • Arkivfeltet må styrkes fordi arkiv utgjør en viktig del av vårt nasjonale minne og kulturarv. Samtidig er arkivsektoren den dårligst utbygde sektoren i ABM-området. • Fagforbundet mener at fylkesbibliotek og folkebibliotek skal utfylle hverandre på lokalt plan, gjerne i regionale sammenhenger. Men fylkesbibliotekene bør være drivkraften for nytenkning og samarbeid med skoler, arkiv og museer i regionene. Spesielt i forhold til utdanningssektoren bør framstå som aktive aktører. De har en svært god oversikt over statusen og behov for bibliotektjeneste i hvert fylke. Derfor burde fylkesbibliotekenes kunnskaper komme rapporten bedre til gode. • Fagforbundet påpeker også at det i liten grad er tatt opp i evalueringen hvordan ABM-utvikling har påvirket regional museumspolitikk og forvaltning.    IVR Mottakelig Norge trenger å bli bedre på mottak, og da snakker jeg ikke om fotballandslaget. Jeg tenker på asylmottakene. Det stormer i norsk asylpolitikk for tida. Asylsøkerne til Norge har blitt markant flere, og dermed også utfordringene med å rydde plass til dem og ta imot dem på anstendig vis. Ordet asyl stammer fra gresk asylos, som betyr «ukrenkelig/tilfluktssted». Alle som blir forfulgt i hjemlandet, har rett til å søke asyl. Men hvilket tilfluktssted er det vi tilbyr dem som i nøden kommer til oss? Noen må vente i årevis på avklaring, de bor tett sammen i bygg med lav teknisk standard, eller til og med i teltleir, og det er ikke folk nok på jobb når de trenger noen å snakke med. Aktivitetstilbudene de får mens de venter på å få sin skjebne avklart, varierer sterkt. Slik er det under dagens anbudsordning. Spesielt varierer kvaliteten blant de privatdrevne mottakene, hvor kravet til fortjeneste legger press på kvalitet og lønns- og arbeidsvilkår. Til tross for Stortingets vedtak om at driften av asylmot- Jeg mener i likhet med KS, at kommunene bør stå for all drift av mottakene. tak skal tredeles mellom kommuner, frivillige organisasjoner og private selskap, er det slik at de kommersielle aktørene dominerer med to tredeler av det totale markedet. Kommunene verken kan eller vil drive for de knappe tilskuddene fra UDI. Jeg mener i likhet med KS at kommunene bør stå for all drift av mottakene. Det vil sikre stabilitet og samtidig sikre samordning med helsevesenet. Bedre forutsigbarhet vil også gjøre at ansatte velger å bli i jobben, og dermed beholdes kompetansen. Forbedringspotensialet er stort. Slik det er i dag, er det UDI som fører tilsyn med driftsoperatørene. Jeg foreslår herved et partssammensatt tilsyn hvor også de ansatte er representert, ved tillitsvalgt og/eller verneombud. Dersom anbudssystemet skal videreføres, må det stilles klare krav til bemanning, innhold og lønns- og arbeidsvilkår i mottakene. De menneskene som har flyktet hit, er allerede blitt straffa på hjemmebane. Vi trenger ikke straffe dem ytterligere på bortebane. Det vi trenger, er å bedre mottakene – bli mer mottakelige. METTE HENRIKSEN AAS «Eld han treng som inn er komen og om kne kulsar. Til mat og klede den mann har trong som har i fjell fari.» Fra Håvamål 34 > Fagbladet 7/2008 fbaargang2008 fbseksjonKIR