TEMA INGEN STEDER Å DRA HUNDREVIS AV MENNESKER lever uten rettigheter til arbeid eller sosialhjelp i Norge. Myndighetene vil ikke ha dem her, men de har ingen steder å dra. Fagbevegelsen utfordres til å gjøre mer for de ureturnerbare og andre arbeidstakere som jobber uten at papirene er i orden. DE ULOVLIGE... Uten tillatelse lever de som ikke-mennesker mellom sprekkene i det offisielle samfunnet. Her er tre historier om Norge. Tekst: EVEN TØMTE Foto: MARIANNE GUNDERSON Mannen ved bordet overfor meg ler vennlig og skjenker i te. Han har jobbet som hjemmehjelper i kommunen i mange år, gitt eldre mennesker pleie, omsorg og sosialt samvær, betalt over en halv million kroner i skatt. Lønna rekker til ham selv og barna i hjemlandet, og til betaling av medlemskontingenten i Fagforbundet. Han smiler med øynene. Han har vært i landet i snart ti år uten ansikt og stemme. Han er livredd. – Mister jeg jobben, er det ute med meg, sier han. Vi skriver ikke navn eller arbeidskommune. Fotografen senker kameraet. Er det en kollega av deg, kjære leser, som beskriver livet de siste ti årene som «mental tortur»? Er det han du hilste på ved vaktskiftet i ettermiddag som ikke tør å fortelle verken kolleger eller fagforeningen om sine problemer, enda han selv tenker på dem hver eneste dag? Eller kanskje det er deg selv? Mannen vi snakker med har, etter snart ti år i landet, fått innvilget midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, og har senket skuldrene litt. Men han er fremdeles redd. Han kjenner folk som har blitt kastet ut av landet etter å ha henvendt seg til journalister. Hvis han snakker for mye, kan fortiden innhente ham. – Jeg har fortalt dette til én kvinne på jobben, men hun sluttet. Nå snakker jeg ikke med noen. Vår verts forbrytelse er at han har jobbet i kommunen uten å ha arbeidstillatelsen i orden. Da han først kom hit, var det ikke noe problem. Så mistet han arbeidstillatelsen. Men arbeidsgiveren spurte ikke om noen tillatelse, så han fortsatte å jobbe. Mens vi skriver, sliter kommunale pleie- og omsorgstjenester med å skaffe nok ansatte i sommermånedene. I én kommune må pleietrengende eldre gå tre uker uten å dusje i den verste sommervarmen på grunn av personalmangel, skriver Aftenposten. 8 > Fagbladet 7/2008 fbaargang2008 fbseksjonKON