Hvorfor være stor når man Én ildsjel med et driftig styre rundt seg. Mer trengs ikke for å få selv den minste forening til å fungere som en velsmurt maskin. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Flatanger kommune i Nord-Trøndelag har færre innbyggere enn øyer. Den kommunale administrasjonen består av mellom 120 og 130 ansatte. Svært mange av dem er organisert i Fagforbundet, takket være det driftige styret med ildsjelen Sissel Skorstad i spissen. Spesielt har den lille foreningen, med 123 medlemmer, vært dyktig til å verve sykepleiere. Stabilt – Vi har kanskje ikke like mange medlemmer å følge opp som en stor forening. Men vi er pålagt de samme arbeidsoppgavene og skal ha de samme funksjonene som alle andre. Da sier det seg selv at det ikke er noen ni til fire-jobb å være lokalleder og hovedtillitsvalgt. Jeg har frikjøp en dag i uka, og det holder jo ikke. Det går med ganske mange timer av fritida, forteller Sissel Skorstad. Likevel har hun hatt begge verv i 19 år, først i Kommuneforbundet, og nå i Fagforbundet. Sissel fungerer som motor i foreningen, men understreker at hun har et godt styre rundt seg, og at de har løst oppgavene som et team: – Én person kan ikke drive en hel forening alene. Med få medlemmer er det ikke alltid lett å få tilstrekkelig mange som både er kunnskapsrike og villige til å bruke den tiden og de kreftene som trengs. Derfor føler jeg meg heldig som har hatt mange flinke styremedlemmer med meg hele veien, sier hun. Radarpar En av dem som har vært med lenge, er Ragnhild Strøm. Hun var tidligere hovedtillitsvalgt i Helse- og sosialforbundet, og hun satt blant annet i administrasjonsutvalget sammen med Sissel Skorstad. – Vi var et radarpar som alltid samarbeidet godt. Vi tok oss tid til å gå 14 > Fagbladet 7/2008 fbaargang2008 fbseksjonSAM