Illustrasjonsfoto: Dag G. Nordsveen, Samfoto hetene kan benytte seg av i større grad, mener både hun og Jan Espeseth. Lærer bort bevissthet Fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til 1987 gikk feierne tilsyn ved siden av å feie skorsteiner. Da ble en ny lov om brannvern vedtatt, og ifølge den skulle feieren bare feie og ikke lenger gå tilsyn. Allerede i 1998 hadde myndighetene innsett at feierne kunne gjøre en bedre innsats i det brannforebyggende arbeidet. I en ny lovregulering skulle de ha tilsyn med fyringsanlegg ved siden av å feie. – Med den kunnskapen vi har, burde vi også få ansvar for å informere om brannsikkerhet og forebyggende tiltak ved siden av å feie og ha tilsyn med fyringsanlegg, mener Espeseth og Larsen. – Blant annet kunne vi få brosjyrer om el-sikkerhet, siden det oftest er i elektriske apparater og komponenter at vi finner årsaken til en brann. Som hovedregel dreier det seg også om brukerfeil, noe som betyr at brannen kunne vært unngått ved riktig bruk og en mer bevisst holdning til elektriske apparater og brannfare, fortsetter de. – Vi kan snakke om rømningsveier og om lagring av brannfarlige materialer. Nå som gasskomfyrer er blitt populært, er det en veldig aktuell problemstilling. Vi kan også be folk sette av en halvtime i året og forklare hvordan familien kan holde en liten brannøvelse. Få tenker for eksempel over hvor viktig det er å ha en avtalt møteplass hvis huset skulle begynne å brenne. Tenk hvilken tragedie det ville være hvis mor eller far løper inn igjen for å få ut sjuåringen – og omkommer, mens sjuåringen faktisk hadde kommet seg ut og stod på et sted hvor ingen umiddelbart fant henne. Unike muligheter I løpet av noen få år er feierne inne i så godt som hvert eneste hus i sine distrikter. Det betyr at de har en unik mulighet til å snakke om brannsikkerhet og forebyggende tiltak hjemme hos dem det gjelder. – Når vi er hjemme hos folk, er det enkelt å peke på et tre på eiendommen og foreslå at alle kan møtes der. Det er også lettere å få folk til å forstå at det er høyt fra soverommene i annen etasje, og at det kanskje trengs noe utstyr for å kunne ta seg ned i tilfelle brann, sier Larsen og Espeseth. De opplever hver dag at folk spør om brannsikkerhet – alt fra hvordan de skal dimensjonere skorsteinen til hvor det er best å henge opp røykvarsleren. – Vi mener dette er en viktig del av det brannforebyggende arbeidet. Derfor bør det formaliseres, mener Mona Larsen og Jan Espeseth. FOREBYGGENDE: Hus som brenner blir ofte totalskadd. Derfor er forebyggende brannvern svært viktig. Fagbladet 7/2008 > 31 fbaargang2008 fbseksjonSAM