FOKUS Klimakrisen er først og fremst en politisk utfordring, og det er mulig å gjøre nødvendige endringer. > PÅL PRESTRUD Direktør i Cicero – Hvem hadde trodd for ti år siden at solstrøm kunne bli et reelt bidrag til erstatning av strøm produsert fra fossile energikilder? spør fokusforfatteren. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Teknisk Ukeblad. Politikernes klimautfordringer 36 > Fagbladet 7/2008 SAMMENSTILLING og analyser av eksisterende kunnskap foretatt av FNs klimapanel og det Internasjonale energibyrået (IEA) de siste par årene, konkluderer med at det ikke er avskrekkende dyrt å gjennomføre de nødvendige endringene. Mye av teknologien og kunnskap om virkemidler eksisterer allerede, og det er et stort potensial for videreutvikling og for innovasjon av ny teknologi. Det er vår evne til rask endring og omlegging – til å bruke alle mulighetene som eksisterer – det først og fremst står om. De politiske utfordringene er utvilsomt gigantiske. IEA-rapporten «Energy technology Perspectives» fra juni 2008 er illustrerende for hva som skal til av konkret teknologisk omlegging og endring. For å nå et mål om 50 prosent kutt i utslipp av klimagasser fra produksjon av strøm og fra transport i 2050, må det investeres i størrelsesorden 45 billioner dollar. Den årlige investeringsraten i solstrøm og vindstrøm må mangedobles, det må bygges ca. 30 atomkraftverk og 30 kullkraft- verk i året med karbonfangst og lagring (teknologien er ikke kommersiell ennå), og energieffektiviseringen må bedres med en–to prosent i året. DEN POLITISKE utfordringen består i å overvinne alle interessekonfliktene som er knyttet til en slik omlegging, enten de er mellom nasjoner, mellom økonomiske interesser eller knyttet til våre tilvante holdninger og vår iboende motstand mot endringer. EN VENN AV MEG skulle være prosjektleder i en pågående boligbygging i Oslo med omtrent 400 boenheter. I det første møtet med utbygger og arkitekt påpekte han at deres kravspesifikasjoner ikke ville oppfylle forskriftens krav om energibruk i boliger. Det kyniske svaret han fikk var at det var ingen kunder som etterspurte det. De skulle bygge og ikke drive. Kostnadene til oppvarming var dem derfor uvedkommende. Dessuten var tilsyns- «Folket mener at dersom klimaproblemet virkelig hadde vært alvorlig, hadde politikerne gjort noe med det.» Flere analyser både globalt og nasjonalt viser at energiomlegging og -effektivisering i bygninger har det største sektorvise potensial for kutt i CO2utslipp (15 prosent av utslippene), og at det er lønnsomt å gjøre det. Likevel er vi milevis unna en nødvendig omlegging mot bygging av energipassive hus. Hvorfor det? myndigheten ikke-eksisterende. Glass er et elendig isolasjonsmateriale. Lobbyvirksomhet fra de med økonomiske interesser og arkitektonisk forkjærlighet i glass sørget for utvanning av de relativt strenge bestemmelsene om bruk av glass i den nye bygningsforskriften. Ingen gikk i demonstrasjonstog nedover Karl Johan med krav om strengere fbaargang2008 fbseksjonSAM