FOKUS Når jeg er innlagt, kan jeg i verste fall ha 14 kontaktpersoner i løpet av en uke. Alle disse har tilgang til hele journalen min. Fins det en bedrift i Norge hvor alle ansatte har tilgang til alt fordi en må stole på de ansatte? > MÅLFRID J. FRAHM JENSEN Hjelpepleier, forfatter og nestleder i Mental Helse Sørvest I denne artikkelen tar fokusforfatteren opp forholdet mellom pasient og behandler innen det psykiske helsefeltet. Hun er sterkt kritisk til at så mange har tilgang til journalene. Pasientjournalen – en åpen bok 44 > Fagbladet 8/2008 JEG HAR ERFARING som pasient fra det psykiske helsefeltet siden 1989 og lang erfaring som pårørende. Jeg er opptatt av at personvern og tillit ivaretas i relasjonen mellom terapeut og pasient. Det er helt avgjørende for god psykisk helsehjelp. De aller fleste pasientjournaler blir ført elektronisk. Er datasikkerhet, pasientrettigheter og personvern ivaretatt ved elektronisk pasientjournal (EPJ)? Hvordan er kontrollrutinene? Ved Stavanger Universitetssykehus (SUS), psykiatrisk klinikk, blir alle som går inn i journalene, loggført. Det gir trygghet. Men loggene sjekkes bare tilfeldig, eller hvis pasienten ber om det. Er det godt nok? HVEM SKAL HA TILGANG til hvilke opplysninger i elektronisk postjournal? Er alle i et behandlerteam behandlere? Trenger så mange tilgang til alt? Dette er spørsmål som er viktige for oss som er pasienter, pårørende eller bare medmennesker. Helsepersonell roper på journaltilgang. De skal samhandle, arbeide i team og samarbeide på tvers av enheter og profesjoner, og dermed må alle ha tilgang til alt. De sier de må utveksle informasjon for å gi best mulig helsehjelp. Men hvorfor må de lese notater fra fortrolige samtaler med terapeuten? Hva og hvor mye må egentlig utveksles for å kunne gi forsvarlig helsehjelp? Pasientrettighetsloven gir pasienten rett til å begrense innsyn i journalen, men dette takler ikke datasystemet. Det som skulle være en trygghet for fortrolighet og i vissheten om at dette blir mellom oss. Terapeuten skal hjelpe meg med å tolke opplevelsene, bearbeide følelsene og gi råd. Det er viktig at han får vite det jeg bærer på. Pasientens tillit til terapeuten gjør det mulig å fortelle om noe som vedkommende har holdt hemmelig i årtier. Men denne tilliten kan raseres med et tastetrykk. Hvis jeg skal være redd for at flere enn dem som strengt tatt trenger informasjonen, leser notat fra samtalen, så vil jeg «Pasientrettighetsloven gir pasienten rett til å begrense innsyn i journalen, men dette takler ikke datasystemet.» pasienten, kan fort bli en trussel hvis ikke personvernet ivaretas. Det er forskjell på need to know og nice to know. MINE SAMTALER med min terapeut er våre. Det jeg formidler om psykisk og fysisk smerte, overlast og ubehag, forteller jeg i vegre meg for å fortelle. Opplysningene kan være av meget sensitiv karakter. Min tillit er skjør. Det er den også hos andre pasienter. En musikkterapeut jeg gikk til, leste i journalen min uten mitt samtykke. Hun var i behandlingsteamet mitt, som fbaargang2008 fbseksjonHEL