FOKUS hun kalte det. Hun sa: «Jeg har lest i journalen din...» Jeg ble skamfull, følte meg bedratt og sluttet hos henne. En fysioterapeut, en medisinstudent og en sykepleier har gjort det samme. Hvorfor leser de notater fra personlige samtaler mellom pasient og terapeut? PASIENTER innen psykisk helsefelt bør kreve bedre klareringsnivå og en mulighet for å sperre deler av journalen for innsyn. Jeg sperret min, men da jeg ble innlagt, fungerte det ikke, og journalen måtte åpnes. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å bedre personvernet i journalsystemet. Programvareleverandøren DIPS ASA sier på sin nettside at «pasientinformasjonen skal sikres forsvarlig», men jeg tror de glemte personvern da systemet ble utarbeidet. Datasystemene blir bedre, men det er ikke godt nok. Det tar for lang tid. Det bør være mulig å ha en terapijournal som er atskilt fra løpende journal. Hvordan vil du at datasikkerheten rundt deg skal ivaretas hvis det er du som får en psykisk lidelse, eller blir utsatt for et traume og får behov for psykisk helsehjelp? Hvem vil du skal lese dine fortrolige samtaler med din terapeut? Hvem vil du skal vite om navngitte overgripere, den som slo eller de som hånet? Er det greit for deg at mange på avdelingen har tilgang til alt, og at du blir brettet ut som en åpen bok? Sylvia Brustad sa til Dagens Medisin i februar i år at hun vil ha en nasjonal godkjenning av standarder for EPJ-system. Det var på tide, men jeg lurer på hvor mange år det tar før en nasjonal standard foreligger. NORSKE SYKEHUS LEKKER. Jeg var lei av at altfor mange hadde tilgang til hele journalen min og klaget derfor SUS inn for Helsetilsynet i 2005 for brudd på pasientrettighetsloven og kravspesifikasjonene for EPJ. Helsetilsynet syntes at saken var av så stor prinsipiell betydning at de oversendte den til Helse- og omsorgsdepartementet for vurdering. Parallelt med dette vurderer Datatilsynet de punktene i klagen som kommer inn under dem. Jeg venter fortsatt på tilbakemelding. «Hvem som helst kan klikke seg inn,» sa sjefen i Datatilsynet til Dagens Medisin nr 4/2007, og forsetter: «Norske sykehus lekker som en sil.» Pasientrettigheter, elektroniske journaler og tillit – er det forenelig? Er datasystemene som pasientjournalene føres i, utviklet til det beste for pasienten, eller er de utviklet med de enkleste løsningene for programvareleverandørene uten tanke på pasientrettigheter og personvern? Samtaler er og må forbli fortrolige. Skal alle ha tilgang til alt, blir viktige opplysninger holdt tilbake fra det terapeutiske rom. Kan hende terapeuten unnlater å notere viktige opplysninger fordi altfor mange har tilgang. Tillit er viktig innen det psykisk helsefeltet. Tilliten må ikke ødelegges ved et tastetrykk. Det kan få fatale følger. Fagbladet 8/2008 > 45 Illustrasjonsfoto: colourbox.com. Fotomontasje. fbaargang2008 fbseksjonHEL