KRONIKK Når Fremskrittspartiet på meningsmålingene er blitt Norges største parti, er det for lengst på tide å ta et oppgjør med partiets holdning til fagbevegelsen. > HARALD BERNTSEN Magister i historie og forfatter. Kronikkforfatteren advarer mot Frps fagforeningsfiendtlige program som inneholder holdninger også arbeidsgiverforeningen NHO langt på vei støtter. Tilbake til fortida – med Fremskrittspartiet 58 > Fagbladet 8/2008 MENS SIV JENSEN & co ellers er i stand til å snu kappa etter nær sagt hvilke som helst vinder, har partiet – fra første stund og fram til i dag – konsekvent programfesta at det liberalistiske idealet det har om et såkalt fritt arbeidsmarked, ikke kan fungere så lenge «monopolliknende» organisasjoner som LO og NHO inngår sentrale avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Avtaler om lønns-, arbeids- og tilsettingsforhold virker best når de oppnås ved enighet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i den enkelte bedrift. Lønnsnivået er ei sak som frivillig og «fritt» bør avgjøres mellom den enkelte arbeider og den enkelte arbeidsgiver på grunnlag av produktivitetsutvikling og inntjening – uten innblanding fra andre, det vil si fra fagforeninger eller liknende. PARTIET FRAMSTILLER dette som helt nye tanker, men de er heller å sammenlikne med gammalt skvip på nye flasker. Da major Vidkun Quisling i 1933 danna det nye partiet Nasjonal Samling, tok den norske Føreren straks til orde for å sette en stopper for landsomfattende tariffoppgjør og kollektivavtaler. Quisling argumenterte med at sentrale lønnsforhandlinger var uheldige fordi LO da kunne ta de økonomisk sterkeste bedriftene til inntekt for sine krav, mens arbeidsgiverne kunne vise til de svakeste som grunn til å holde igjen. fordel av det som bedriftens aktionærer, mens de som er tilknyttet en svakere, bør hjelpe til å arbeide den frem.» Dette var i følge Quisling et utslag av den solidariteten i bedriftslivet, interessefellesskapet mellom arbeidere og arbeidsgivere som var «den nye tids hovedtanke». På det samme grunnlaget ga Quisling full støtte til skogeiernes og andre arbeidsgiveres «Fremskrittspartiet har programfesta tiltak som for alle praktiske formåls skyld undergraver streikevåpenet.» Quisling ville at lønningene i stedet skulle fastsettes lokalt, ut fra lønnsevnen til den enkelte bedrift. Quisling ville kort sagt erstatte klassekamp og klassesolidaritet med samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidere på den enkelte bedrift. Som han sjøl sa det: «De arbeidere som er tilknyttet en økonomisk velstillet bedrift, bør ha den samme steile motstand mot å undertegne kollektive avtaler med skogsarbeidere og andre arbeidergrupper som LO på denne tida målbevisst organiserte for første gang. Han var tilhenger av enkeltindividets rett til å velge «fritt» uten press utafra, og av det uttrykket denne retten fikk i streikebryterorganisasjonen Arbeidets Frihet. Og han støtta de nye arbeiderfiendtlige lovene fbaargang2008 fbseksjonKIR