Kulturminner som ble bok Først av sitt slag; kulturminneplanen for Lofoten er lettlest, hendig og informativ enten du jobber i kultureller teknisk etat. Både automatisk fredede, vedtaksfredede og nyere tids kulturminner har fått plass. Tekst: TITTI BRUN Foto: KULTURMINNEPLAN FOR LOFOTEN Dette er historien om en kulturminneplan som ble så folkelig at flere enn fagfolk fortjener å lese den. Boka er full av foto og kan brukes som en reisehåndbok i Lofotens historie. Den er innbundet i plast for å tåle vær og vind. I sommer sendte kulturvernavdelingen i Nordland fylkeskommune den til sine samarbeidspartnere både kommunalt og regionalt, og til politiet. Så vidt kulturvernsjefen vet, er boka den første av sitt gjennomillustrerte slag. Spør først – grav senere Den er et viktig skritt for å verne om kulturminner i et spesielt utsatt område. – Lofoten er en turistmagnet. I så pressede områder skjer det ofte store endringer. Vi ønsker å være tydelige og forutsigelige premissleverandører i samfunnsplanleggingen. Dette er et viktig verktøy for kommunene. Vi håper de raskere søker råd. Dessverre opplever vi jo fra tid til annen at kommuner blir politianmeldt for brudd på kulturminneloven, sier kulturvernsjef Egil Murud. Første avtrykk I Lofoten er det registrert over 1000 steder med automatisk fredete kulturminner. Lofoten og Vesterålen var isfritt allerede for 13.000 år siden og det er en teoretisk mulighet for at de første jegergruppene holdt til i Lofoten. De første kjente sporene etter middelalderens fangstfolk er omkring 11.000 år gamle. Historien kan leses ut fra gravrøyser og gårdshauger, kirker, marine kulturminner og bergkunst. Strekmenneskene i hulemaleriene i Moskenes kommune er anslått til å være 3000 år gamle. FREDET: Hov i Vågan kommune er et godt bevart gårdsmiljø fra jern- og middelalder. Der er det automatisk fredete kulturminner (røde prikker) og nyere tids kulturminner (hvit sirkel). Hele kulturminneområdet er markert med røde streker. Hele Henningsvær er avgrenset med rødt, og de hvite sirklene som markerer nyere tids kulturminner, > KULTURMINNER Forvaltningen av kulturminner skiller mellom nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner. De automatisk fredede har et lovvern: • Arkeologiske levninger fra før reformasjonen i år 1537. • Samiske kulturminner eldre enn 100 år. • Bygninger eldre enn fra år 1650. • Skipsfunn eldre enn 100 år. • Kirker som er listeført av Riksantikvaren. 30 > Fagbladet 8/2008 fbaargang2008 fbseksjonKON