Kulturminneregister I tillegg til verneplaner og lokal kunnskap er det to offentlige kulturminneregistre som må konsulteres i forbindelse med plan- og byggesaker. • Sefrak (Sekretariatet for registre- ring av faste kulturminner) er et register for nyere tids bygninger fra år 1650 til 1900. • Askeladden er en database over alle automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner og -miljøer, og ble etablert under Riksantikvaren i 2004. • Basen er tilgjengelig for alle som jobber med forvaltning av kulturminner; både sentralt, regionalt og i kommunene. • Et nyttig verktøy også i saksbehandlingen av areal-, bebyggelses- og reguleringsplaner. • Man kan søke etter objekter og kart. • Formålet er å få alle opplysninger fra papirkart som finnes rundt om i landet – over i databasen. KUBEN: Svolvær bibliotek er tatt med som et nyere tids kulturminne. REGISTRERT: Kjerkvågen–Vesterskaret er automatisk fredet og et kulturminne fra nyere tid. Kirkestedet er fra 1100-tallet. ligger tett i tett. Men så er fiskeværet også med over områder Norge holder på å foreslå for Unesco som verdensarvsted (World Heritage List). Moderne spor Også moderne og ofte omdiskutert arkitektur er tatt med i boka. Svømme- og idrettshallen på Leknes er tatt med som et eksempel på nyere tids kulturminne. Også det kubeformede biblioteket i Svolvær er avbildet. – Vi valgte ut 186 nasjonale og regionale viktige minneområder. Grensene har vi markert på luftfoto. Rød prikk betyr automatisk fredet. De er lovmessig sikret med en minimumsone på fem meter. Nyere tids kulturminner er markert med hvite ringer, forteller Murud. Nybrottsarbeid Det har tatt lang tid å sortere, fotografere og gjennomgå alle minner. Og Foto: Titti Brun Muruds råd til andre som skal ta fatt, er å utnytte eksisterende arkiver og materiale mest mulig før man reiser ut. – Det er alltid et spørsmål om å finne det riktigst mulig utvalget. Det er viktig med nok kunnskap. Og selv om kartleggingen tar tid, så er den tidsbesparende på sikt. Han oppfordrer alle til aktiv bruk av Askeladden-arkivet hos Riksantikvaren. – Jo mer vi legger inn i databasen, dess mer kan vi etter hvert hente ut. Her kan kommunene på et tidlig tidspunkt hente viktig informasjon før de sender sakene til den regionale kulturminnemyndigheten for endelig behandling, mener kulturvernsjef Egil Murud. Den nitidige kartleggingen har ikke skremt avdelingen; nå er de i gang med å kartlegge minner i Sør-Helgeland. Fagbladet 8/2008 > 31 fbaargang2008 fbseksjonKON