AMERIKAS ARBEIDENDE FATTIGE FORSØRGER MANGE: Louise og Juan fra Ecuador er skomakere i New York. Arbeidstiden er fra åtte til sju, også lørdag. Overskuddet sendes hjem til familien i Ecuador. ut løpesedler med et mobiltilbud til FN-diplomater på hjørnet av 42nd og 1st street. Lønna er seks dollar timen (om lag 39 kroner). – Det er under minstelønn, men betalt svart og altså uten skatt, presiserer han. Og dermed blir det akkurat nok. Fattig og arbeid Det er 44 millioner Sheryl-er og Pedro-er i USA, lavlønte som kommer i skvis mellom inntjening og fattigdom. De fleste av dem jobber i tekstilindustrien, næringsmiddelindustrien, hotell og restaurant, butikk, rengjøring, vekterbransjen, vaktmesterselskaper, vikarbyråer og i de lavlønte delene av helsesektoren, ifølge Jared Bernstein. Han er økonom i European Policy Institute (EPI), USAs svar på forskningsstiftelsen Fafo. De fleste er å finne i de store byene på øst- og vestkysten. Og de er nesten aldri i organisert i en fagforening. Sektorene de jobber i vokser, men likevel er det enda mer tilgang på billig arbeidskraft. I klemma Disse 44 millionene kommer i skvis mellom inntekt og trygd. Tjente de mer, eller hadde bedre arbeidsbetingelser, ville de fått helseforsikring (social security) gjennom arbeidsgiver. Tjente de mindre, kunne de fått helseforsikringen gjennom det offentlige (welfare). Jarred fra San Francisco opplevde denne skvisen på kroppen da han hadde fått et avvenningstilbud for narkomane. Han bodde på gata i bydelen South of Market da han begynte på avvenningen. Etter et par måneder med vellykket avvenning fikk han en jobb, og snart var han for «rik» for avvenning, og måtte betale videre terapi selv. – Den vinningen gikk opp i spinningen, og jeg tapte penger på å ta jobben, sukker han. Men likevel foretrekker Jarred å betale egen økonomisk ruin. Og han er optimist, SLÅSS FOR SEG SELV: Med disse nevene deler Pedro ut løpesedler til under minstelønn på et av New Yorks gatehjørner. Det gjør han for å ha noe å leve av når han blir pensjonist om fire år. kanskje tjener han bedre siden. – Det er jo den amerikanske drøm- men, smiler han. Anti-drøm For drømmen lever, selv i USAs fattigste lag. Ideen om at «hardt arbeid fører til rikdom» og «alle kan bli rike en dag» er levende. – Det er vår egen skyld, sa de langt fleste av de flere hundre lavlønte og uforsikrede som journalisten David Shipler intervjuet under arbeidet med boka «Working poor – Invisible in America». – De snakket om kabel-tv-en de unnet seg, at de røykte for mye og at de sløste bort pengene på restauranter om de hadde litt til overs en måned. De skyldte på uhell og sykdom, men nesten aldri på samfunnet og sosial arv, forklarer Shipler. Førsteamanuensis i amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, understreker at dette synet på at det er individet, ikke samfunnet, som former enkeltskjebner og forklarer fattigdom gjennomsyrer det meste av tenkningen i USA; – Når enhver er sin egen lykkes smed, er de fattige fordi de er late, dumme eller udugelige, forklarer Moen. > FORSKJELLER USA OG NORGE USA Fagforeningsgrad 13 % 44 mill. uten helseforsikring Lokale lønnsforhandlinger NORGE Fagforeningsgrad 52 % Universell helseforsikring Sentral tariff Velferd knyttet til arbeid Velferd knyttet til statsborgerskap Svakt LO, ingen nasjonalt organisert arbeidsgiverside Sterkt LO, sterkt NHO Anbefalt minstelønn Lovfestet minstelønn Mange har svært lav lønn Relativt høy arbeidsløshetstrygd 52 > Fagbladet 1/2009 fbaargang2009 fbseksjonHEL