KRONIKK Markedsliberalismens tid er over på Sagaøya. Og Island har behov for et tettere samarbeid med nordisk fagbevegelse og venstresida. > BENTE AASJORD Skribent, statsviter og nordområdepolitisk rådgiver i Fagforbundet. Kronikkforfatteren har vært på Island og gjort seg noen betraktninger om hvorfor alt gikk over styr i løpet av kort tid. Hvor går Island? 58 > Fagbladet 1/2009 28. OKTOBER 2008. Jeg har nettopp landet på Keflavik flyplass. Jeg er på en liten ukes reise for å observere den islandske finanskrisa. Til nå har ingen land – i alle fall i den vestlige verden – blitt så hardt rammet av finanskrisa som nettopp Island. Island gikk simpelthen konkurs. Idet jeg ankommer landet, er bankenes gjeld 12 ganger høyere enn landets brutto nasjonalprodukt. Inflasjonen og renta er skyhøy, den islandske krona har stupt, arbeidsløsheten stiger og børsen er stengt. Det er kamp om definisjonsmakten. Statsminister Geir Harde mener Island er rammet av den internasjonale finanskrisen, og at regjeringen ikke kunne forhindre krisa (NRK Søndagsavisen 26. oktober). Dette synet var til å begynne med også rådende i norske media. Opposisjonen på Island har et annet syn. De anklager myndighetene for at de lenge har latt markedskreftene slippe fri. Ikke minst bidro spekulasjon i fiskekvoter til å blåse opp banksektoren. I tillegg reises sterk kritikk mot sentralbanken og landets kredittilsyn, som ikke reduserte risikoen ved å tøyle bankene. PÅ FLYBUSSEN til Reykjavik ser jeg et banner som henger over motorveien. «Stöndum saman», står det. Det ene ordet er rødt, det andre blått. Fargene symboliserer det islandske flagget. Nærmere Reykjavik ser jeg stadig flere byggeplasser. Mange virker forlatt. Jeg hentes på busstasjonen av han som leier ut leiligheten jeg skal bo i under oppholdet. Krisa blir fort tema. Han forteller i dramatiske orde- unntak fra den felles fiskeripolitikken. – Island kan ikke gi opp sin selvstendighet, sier han. Den første timen på sagaøya viser seg å være representativ for hva jeg møter de neste dagene. EN MENINGSMÅLING som ble utført for avisa Morgunbladid ble 2. november oppsummert med tre ord på avisens førsteside: «Usikkerhet.» «Sinne.» «Angst.» Dette er hva islendingene føler. De aller fleste er usikre. Da krisa brøt ut, eksploderte antall akutt- «Få land huser så mange private jetfly i forhold til innbyggertallet som Island. Nå er luksusen til salgs til utenlandske kjøpere.» lag at Island kanskje må utsette jula i år, fordi det ikke finnes penger til å importere juletrær. – Vi kan ikke fortsette i mange dager til med den islandske krona, vi må ha en ny valuta og det må skje fort, sier han. For han er svaret euro og et islandsk EU-medlemskap. Han mener Island likevel kan beholde råderetten over ressursene gjennom innleggelser på sykehusene. Midt i krisa ruver monumen- tene over en storhetstid som virker absurd. I handlegaten Laugarvegur finnes knapt en eneste kjedebutikk for klær. Bare designbutikker. Jeg har aldri sett så mange og så store «børstraktorer» i noen by. Jeg får høre at det bare i Reykjavik finnes 200 Porscher, og at få land huser så fbaargang2009 fbseksjonHEL