hage indre Finnmark kan forskjellen merkes ved at jentene tar utdanning og reiser vekk, mens guttene blir igjen. Dette skaper skjevheter både sosialt og yrkesfaglig. En stor utfordring er at flest gutter er definert som elever med atferdsproblemer. Allerede i barnehagen dannes holdninger for hvordan gutter og jenter opptrer, og hvordan personalet i barnehagen griper tak i det. Derfor mener Fylkesmannen i Finnmark at det er aktuelt å starte prosjektet Gutter i Finnmark allerede i barnehagen. Variasjon er viktig – Prosjektet har som mål å bidra til å heve skolemotivasjon og resultater for gutter i Finnmarksskolen. Vi er inne i siste året av en treårsperiode, forteller Else Kvivesen, pedagogisk leder og prosjektleder for Gutter i Finnmark i Klausjorda barnehage. Hun sier at hun i starten ikke helt skjønte hvordan barnehagen kunne bidra til å påvirke helt fram til videregående nivå. – Vi ser at vi gjør en god jobb. Og skolen mener de ser forskjell. Vi har sett at det er viktig med variasjon, men også at vi konsentrer oss om ett område for hver gang. Derfor våre fire bolker: motorikk, språk, eksperiment og «skole». Kvivesen forteller videre at barnehagen alltid har arbeidet med skoleforberedende aktiviteter. Men etter prosjektet har de satt dette mer i system. – Vi arbeider mer målrettet med begrepslæring, tallforståelse og ikke minst blyantgrepet. Hun mener at siden barna får så hyppige besøk på skolen, vil det føre til større trygghet den dagen de blir elever ved skolen. De har også mulighet til å beholde kontakten med barna som har vært i barnehagen og som har begynt på skolen. – Siden barnehagen ligger såpass langt unna skolen, tar barna skolebussen. Dette fører til at barna blir kjent med rutiner i forhold til skolevei. Samlet sett er dette med på å myke opp overgangen fra barnehage til skole, og lærerne trenger ikke lenger å bruke så lang tid på at barna skal bli kjent og trygg i omgivelsene, sier Kvivesen. Klasselister Arbeidet med å lette overgangen mellom barnehage og skole har de ansatte på Klausjorda drevet med i flere år, men nå jobber de mer systematisk med denne fasen. – Vi arbeider mer målrettet og har nå et mye bedre samarbeid med skolen. De har gitt oss tips om hva vi bør legge vekt på. Det tette samarbeidet har ført til at barnehagen har fått større anerkjennelse på skolene, og skolen mener de ser at barna lærer å lese tidligere, forteller pedagogisk leder Susanne Antonsen. – Den månedlige skoledagen er krevende, men timene går fort, og ungene koser seg virkelig. Slik vi nå har organisert skoleklubben, er den en del av prosjektet Gutter i Finnmark, sier Antonsen. Kvivesen og Antonsen har vært med på å sette opp klasselister i samarbeid med skolen barna skulle begynne på. – Vi kjenner barna og vet hvem som går godt sammen for å skape et best mulig læringsmiljø. Forslaget på klasselister ble sendt til høring blant foreldrene først, forteller Antonsen. Årets skoleklubb heter Regnbueklubben. Barna har selv valgt navnet ved avstemning og demokrati i praksis. – Dette har de diskutert hjemme, for ikke alle syntes det var helt rettferdig at deres eget forslag ikke vant fram, forteller Susanne Antonsen. Eksperiment og spåkopp – Vi vil ikke at ungene skal kjede seg, slik femåringene noen ganger gjør på vårparten. Skoleklubben skal være artig. Vanligvis varer skoleklubben i en til to timer. Ungene mister fokus etter hvert, sier Antonsen. > Fagbladet 1/2009 > 31 GØY: Sandra Hurthi med legofirkanten, Amanda Antonsen ler godt, mens Brandur Niklasen konsentrerer seg om såpe i en sag. Ida Kristin Nergaard skal også blåse bobler. Susanne Antonsen i bakgrunnen. fbaargang2009 fbseksjonKIR