FARGERIKT: Tallene er skrevet ferdig, nå skal ulike spådommer tegnes. – Det siste året i en barnehage er spennende. Guttene er mer umodne, urolige og har vanskeligere for å tilpasse seg. Vi jobber med hele kroppen. Såpebobler og bakepulverbomber fenger alle, og vi klarer å opprettholde oppmerksomhet hos guttene, sier Antonsen. Denne uken er det eksperiment som står på planen, og dagens første eksperimentoppgave er å lage spåkopp. Ungene lærer hva et kvadrat er mens de bretter og følger anvisningene fra de voksne. Så er det over til å skrive tall, fargelegge fronten og tegne hva den som blir spådd, vil komme til å bli. Barna tegner menneske, is, rev, sol, gris, biler eller blomster inni de ulike spåfeltene. Sandra Hurthi forklarer hva en spåkopp er på klingende riksmål, lagt om for anledningen, og de utkårede spås til å bli hva hun tror de helst vil, selv om tegningen skulle vise en gris. Augustsola skinner, flaggene vaier og rektor holder tale mens mødrene gråter. Slik omtales ofte første skoledag. I Kunnskapsdepartementets hefte «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» beskrives første skoledag som en milepæl og merkedag. Om barnehagen står det at for svært mange barn representerer barnehagen det første institusjonaliserte møtet med den livslange læringen. – Er det mytene vi viderefører til barna, eller er det en forestilling om dagens skole? Turi Pålerud, høgskolerektor ved Høgskolen i Oslo, mener at bildet av skolen må endres i takt med tiden. Hun deltok i slutten av november på den nasjonale konferansen i Stavanger om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Besvergelser og myter Pålerud kom inn på ord-parene som professor i spesialpedagogikk, Sissel Germeten, kaller for besvergelser og som brukes for å beskrive ulikhetene mellom barnehagen og skole. Lek – læring, fri – lærerstyrt, aktiv – mottakende, frivillighet – plikt. – Begrepsparene opprettholder myter om både barnehage og skole. Skolen er plikt. Det er læring som preger hverdagen, og eleven er mottakende. Men i barnehagen derimot er det lek. Barna er aktive, og det hele er basert på frivillighet. Pålerud mener videre at disse mytene gir næring til mange førskolelærere. – Skrekkvisjonen er å bli sugd opp av skoletradisjonen og miste egen identitet som barnehage. Det fins spennende ting å gjøre i barnehagen, mener Pålerud. Derfor må barn kunne komme inn i barnehagen og selv velge spennende ting hvis deres rett til medvirkning skal være reell. Å legge til rette for læring i barnehagen, er å anerkjenne barn som subjekt. – Kan barnehage og skole lage en god overgang hvor barns stemmer preger dialogen? Vi som jobber med barn må ikke være redde for å bruke store ord, sier Pålerud. Språk er vanskelig – Hvorfor og hvordan kan en bedre samarbeidet mellom barnehage og skole og samtidig beholde egenarten? spurte de seg selv i Sarpsborg kommune. I 2007 satte en gruppe førskolelærere seg ned og laget et årshjul som viser når hva skal skje. Skolene får beskjed om hvem som skal begynne hvor og om noen har spesielle behov. Førskolelærerne i barnehagene skriver litt om alle barnehagebarna slik at skolene får et lite innblikk i hvem barna er. Alt i samarbeid med foreldre. – Men hva tenker skolen? Blir alle skjemaene lest og skjønt? Karin Olsen fra Kurland barnehage og Lasse Aasgard fra Kurland barneskole viste ved hjelp av rollespill alle misforståelsene som kan oppstå, og hvor vanskelig språk er. Betyr fysisk kontakt egentlig det samme som å slå og sparke? Eller er et 32 > Fagbladet 1/2009 Skolen starter i barnehagen fbaargang2009 fbseksjonKIR