– Derfor er vårt slagord Hjem til din historie, sier Peter Ludvigsen. Smak på historien – Vi laget en kaffebar der besøkende kan smake på historien. Her får du servert kaffe med Richs, erstatningskaffen som gjorde nytten da det ennå var knapphet på mange varer. Den ble en del av kaffesmaken og er stadig populær. 20.000 kopper kaffe i året serverer Arbejdermuseet de besøkende fra «Madam blå», den karakteristiske kaffekjelen med innebygd filter til kaffegruten. 1950-tallsutstillingen begynner i en handlegate. Butikker med elektriske artikler, babytøy og radioapparater. På kjøkkenet i leiligheten er det gasskomfyr, som bare virker når en putter 25 øre på beholderen. Det er ikke kjøleskap, men et isskap. Isen ble hentet i en boks på meieriet. Leiligheten får varme fra en koksovn. En besøkende nikker gjenkjennende. Museumsdirektøren smiler: Ja, dette er den mest «snakkende» utstillingen. Folk opplever at de selv er historie. Her kan far, mor og besteforeldre selv være levende kilder for yngre generasjoner. Familien Sørensen i tre generasjoner Selve juvelen i samlingen er en leilighet som arkivet fikk overta fra nittiårige Yrsa Sørensen i 1990. Yrsa hadde arbeidet et langt liv som renholder på Hovedbanegården. Da hun skulle på aldershjem, ønsket hun å forære leiligheten med alt inventar HISTORISK SUS: Festsalen i Arbeidernes forsamlingsbygning er restaurert slik den så ut i 1913 og er i dag en del av Arbejdermuseet. Både Lenin og den tyske revolusjonære Rosa Luxemburg talte her under sosialistkongressen i 1910. GIR LIV TIL HISTORIEN: Direktør Peter Ludvigsen har skapt et levende museum om arbeidernes liv i arbeid, fritid og kamp for bedre kår. til museet. Også de slitte gulvplankene er med og gir et autentisk inntrykk av en arbeiderleilighet i København fra 1915 og fram til i dag. Den lille toroms leiligheten forteller historien om arbeiderfamilien som bodde i den på i tre generasjoner. Internasjonal solidaritet Arbejdermuseet illustrerer havnearbeidernes liv med en egen utstilling ved siden av leiligheten. Havnearbeiderne var ikke ansatt. Tre ganger om dagen ble sjauerne som det var bruk for den dagen, plukket ut til lasting og lossing av båtene. Resten måtte prøve seg igjen neste dag. – Dette var en praksis som holdt seg til langt opp i 1980-årene, forteller Peter Ludviksen.    > Fagbladet 1/2009 > 35 fbaargang2009 fbseksjonKIR