DEBATT > YRKESFAGLÆRERE Er det noen som ikke vet om oss? Vi er en gruppe studenter ved Høgskolen i Akershus som går tredje og siste året på yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag. Gjennom våre praksisperioder ute i videregående skoler, og ved å lese stillingsannonser, har vi det inntrykk at yrkesfaglærerutdanningen er lite kjent. Vi leser stadig stillingsannonser hvor det spesifiseres at ønskede kvalifikasjoner er sykepleier eller barnevernspedagog med pedagogikk, og dette forundrer oss. Hvorfor gjør man dette når det faktisk finnes personer med fullverdig kompetanse til å undervise i det aktuelle yrket? Vi vil med dette gi en kort presentasjon av yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag. I 2002 etablerte Høgskolen i Akershus en egen studieretning som heter yrkesfaglærere i helse- og sosialfag. Dette er en utdannelse med bachelorgrad og gir 180 studiepoeng. Opptakskravene til dette studiet er fagbrev og yrkespraksis fra et av de ni yrkene innen helse- og sosialfag, og generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse for studenter over 25 år. Studiet går over tre år. Vi som startet studiene i 2006, er det første kullet som går ut av Høgskolen i Akershus med kunnskapsløftet integrert i utdanningen. Studiets to første år gir breddekompetanse i alle de ulike HS-yrkene, både teoretisk og praktisk. I tillegg til at man har mulighet til å fordype seg i sitt eget fag, eksempelvis helsefagarbeider, apotektekniker, barne- og ungdomsarbeider eller et av de andre yrkene innen HS. De ulike modulene disse to første årene inkluderer obligatoriske fag som humanbiologi, yrkes- etikk, kommunikasjon og samhandling, helsefremmende arbeid, mat og helse, yrkesutøving, samfunnsvitenskap, sosialpedagogikk og ikke minst pedagogikk og didaktikk. Det siste året gir kompetanse innen forsknings- og utviklingsarbeid, organisasjon og ledelse. I tillegg kan man velge dybde i for eksempel humanbiologi med sykdomslære, mat og helse, psykisk helse eller yrkesfaglige primæroppgaver som er rettet inn mot det yrket man har fagbrev i. Studiet for yrkesfaglærere i helse- og sosialfag er etablert ved flere høgskoler i Norge. Det er på tide at denne studieretningen løftes opp og får den oppmerksomheten den fortjener i den videregående skole. Det er også ønskelig at Utdanningsforbundet og Fagforbundet vier mer oppmerksomhet til denne yrkesgruppen, som tross alt har spisskompetanse og de beste forutsetninger til å undervise de som ønsker et yrke innen helse- og sosialfag. YFLHS06, Høgskolen i Akershus > ORGANISASJON Fagforbundet reddet meg Fram til 1993 jobbet Agnes i ca. 50 prosent stilling som kontorfullmektig i Os kommune. Dessverre sviktet helsa. Agnes søkte om uførepensjon, og i desember 1993 fikk hun innvilget 80 prosent uføregrad etter Folketrygdens bestemmelser. Hun ble ansett som varig ufør til lønnet arbeid, men hadde noe arbeidsevne i behold til lettere husarbeid i hjemmet. Det ble også søkt om uførepensjon fra KLP, og de fastsatte Agnes’ uførhet til 100 prosent. Heldigvis bedret helsa seg og siden hun hadde noe restarbeidsevne i behold, ble hun i september 1997 ansatt i Os kommune i Hedmark som badebetjent i 22 prosent stilling etter å ha innhentet godkjenning fra trygdemyndighetene, og ble innvilget en gradert uførepensjon fra Folketrygden. Ved at Agnes hadde fått godkjent å gjenoppta 22 prosent arbeid, var hun overbevist om at det var en samordning med varsling mellom Trygdekontoret og KLP, slik at KLP fikk beskjed om at hun hadde noe arbeid. Siden hun ikke hørte noe fra KLP, var hunigodtroomatKLPvar underrettet. I januar 2006 mottok Agnes et brev fra KLP hvor det går fram at de er kjent med at hun har hatt en 22 prosent stilling siden 1997, og på grunn av hennes arbeid ville hennes pensjon bli redusert. Siden KLP ikke var kjent med at hun hadde begynt i arbeid, har hun fått for mye utbetalt pensjon for perioden 1997–2006, og må tilbakebetale 204.360 kroner. Agnes fikk sjokk. I tillegg kom fortvilelse og sinne, og helsa hennes fikk en ny alvorlig knekk, fordi hun hadde mottatt sin pensjon i god tro og var overbevist om at KLP hadde blitt varslet om at hun var i en 22 prosent stilling. Hun gikk til slutt til sin fagforening og ba om råd. Kompetansesenteret for Østlandet ble kontaktet, og SEIRET OVER KLP: Agnes Vangskåsen (t.v.) og hovedtillitsvalgt Unni Berge Volden. Bak Aud Irene Strandvik. rådgiver Vibeke Bråten overtok Agnes sin sak. KLP hevdet at de skriftlig hadde sendt ut informasjon om at det skal gis melding ved endring av inntekts- og helseforhold, men kunne ikke fremlegge noe skriftlig bevis for at det var gjort. Kompetansesenteret anket KLP-vedtaket inn for Trygderetten. På grunn av at KLP-vedtaket ble anket inn til en høyere instans, måtte KLP frafalle 10årsregelen i Foreldelsesloven og kreve tilbakebetalt for inntil tre år. Kravet om etterbetalingen ble redusert fra 204.360 til 51.539 kroner. Anken til Trygderetten ble avgjort 5. oktober 2007. Spørsmålet retten tok stilling til, var om Agnes Vangskåsen måtte tilbakebetale 51.539 kroner til KLP. Rettens slutning: «Kommunal landspensjonskasse sitt vedtak av 28. februar 2006 omgjøres. Agnes Vangskåsen fritas fra kravet om tilbakebetalig av feil utbetalt uførepensjon fra KLP.» Disse gode nyhetene var ikke til å tro. Agnes og Vibeke var enige om at de måtte møtes for å feire at de hadde fått rettens medhold om fritak fra etterbetalingskravet. Noe forsinket sørget Fagforbundet Nord-Østerdal ved leder Aud Irene Strandvik og HTV Unni Berge Volden for et hyggelig samværsmøte på Tynset rett før jul. Agnes Vangskåsen sier til slutt: Takk og pris for at jeg er organisert i Fagforbundet. Hun retter en stor takk til forbundet for enestående hjelp både lokalt og sentralt. Dere reddet meg fra å måtte betale et helt urimelig etterbetalingskrav. Til alle dere som er medlemmer i KLP: PASS PÅ! Dersom dere får noe informasjon fra KLP, ta dere god tid til å lese godt igjennom det dere får av informasjon både en og to ganger og om nødvendig kontakt fagforeninga. Unni Berge Volden, HTV Os kommune Fagbladet 1/2009 > 51 fbaargang2009 fbseksjonKON