Arkivfoto: Geir Otto Johansen, Scanpix AKTUELT Sikret drift i 2009 Et spleiselag mellom Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har sikret driften til Gråkallbanen ut dette året. Framtida er imidlertid usikker. Konsulentfirmaet Norconsult har gått gjennom både materiell og infrastruktur for trikken i Trondheim, og firmaet peker i sin rapport på at flere forhold utgjør en uakseptabel sikkerhetsrisiko for de reisende og omgivelsene, skriver Adresseavisen. Ville blitt stengt Risikoen gjelder særlig enkelte holdeplasser med manglende dekke og mangelfulle plattformkanter som defineres som en sikkerhetsrisiko for passasjerene. Norconsult mener at anlegg med tilsvarende kvalitet som langs Gråkallbanen i Trondheim, ville ha blitt stengt i andre byer, for eksempel i Oslo. Etterslepet på vedlikehold og fornyelse er beregnet til nesten 90 millioner kroner. Samme beløp er beregnet på fornyelse fram til 2025. Til sammen har Gråkallbanen altså behov for ca. 180 millioner kroner. Selv om ikke hele vedlikeholdsetterslepet er like kritisk, mener Norconsult likevel at beløpet på nesten 90 millioner er for stort til å ta igjen på kort tid. Derfor konkluderer rapporten med at driften ikke kan gå særlig langt ut over 2015 på grunn av sikkerheten. Dette fikk Høyres kommunalråd, Yngve Brox til å foreslå at trikken burde legges ned. Partiet mener det er feil bruk av midler å holde liv i Gråkallbanen. Sikret drift i år Like før jul ble den likevel sikret drift ut dette året etter at fylkesordfører og Trondheims ordfører ble GÅR ETT ÅR TIL: Trikkens framtid i Trondheim er usikker, men Gråkallbanen er sikret drift ut 2009. enige om å spleise på utgiftene. Fylkeskommunen har ansvaret for all kollektivtrafikk, men fra 2004 til 2008 hadde Trondheim kommune ansvaret for trikken og bussene i byen. For 2009 hadde fylket satt av 3,1 millioner kroner til drift av Gråkall- banen. Resten som banen trenger til driften – 6,5 millioner – mente fylket at kommunen skulle betale, men det sa Trondheim nei til. Det er disse 6, 5 millionene som Sandvik og Ottervik nå er blitt enige om å spleise på. Tekst: PER FLAKSTAD bedriftshelsetjeneste i dag. LO er i sin høringsuttalelse tilfreds med at forskriften utvides med flere bransjer, men understreker også at målet må være at bedriftshelsetjeneste er noe som må omfatte alle arbeidstakere.    PF Flere skal få bedriftshelsetjeneste Skades av vibrasjoner Mye vibrasjon i førerhuset kan gi maskinkjørere store helseplager, viser en undersøkelse fra Universitetet i Bergen. På oppdrag fra Arbeidstilsynet har gjennomført et prosjekt om utstøting av arbeidslivet etter å ha jobbet i yrker med spesiell risiko for ryggplager. Maskinkjørere i anleggsbransjen er undersøkt, og de hadde tre ganger så mye plager i nedre del av ryggen som kontrollgruppen. Det er også utført målinger av vibrasjoner i både hjullastere, gravemaskiner og trucker, og svært mange av dem viste vibrasjoner over grenseverdiene som er fastsatt i forskriften, skriver fagbladet Arbeidervern.    PF Sju nye bransjer foreslås inn i den nye forskriften om hvilke virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste knyttet til seg. Forslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at klekkerier, gjenvinning, helse- og sosial- sektoren, undervisning, vakttjeneste, frisørbransjen og kraft- og vannforsyning skal ha bedriftshelsetjeneste. Totalt sysselsetter disse bransjene ca. 635.000 personer. Bare rundt 20 prosent av dem mangler Ny uro ved Trondheim Renholdsverk De ansatte ved Trondheim Renholdsverk er misfornøyd med at de mest erfarne medarbeiderne må gå ned i lønn for at bedriften skal bli kvitt tolønnssystemet. Tidligere hadde de ansatte et akkordsystem som ble oppfattet som godt. I 1998 ble dette fjernet, men alle fikk et fast tillegg på 70.000 kroner forutsatt at de fylte akkorden. I 2005 aksepterte de ansatte et tolønnssystem der nyansatte bare fikk halvparten av tillegget på 70.000. Da de rødgrønne vant lokalvalget samme året, garanterte det nye politiske flertallet at tolønnssystemet skulle bort. Nå foreligger resultatet: De mest erfarne ansatte må gå ned 12.000 i lønn for at ansatte med mindre fartstid skal gå opp. Svaret fra de ansatte er et samstemmig nei. – Da går de heller ned på grunn- lønnen, og jobber i vanlig tempo i stedet for akkordtempo. Og vanlig tempo vil bety at søppel kommer til å hope seg opp, sier lederen av LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot. Ifølge Byrkjeflot gikk Renholdsverket med flere millioner kroner i overskudd i fjor, og det vil koste ca. én million å bringe alle ansatte opp på samme lønn. – Her er det ikke penger, men vilje som er problemet, mener Arne Byrkjeflot. 28 > Fagbladet 1/2009 fbaargang2009 fbseksjonSAM