LEDER Generalsekretærgrossisten «Motbydelig politisk korrekt» er Petter Eides karakteristikk av seg selv. Andre gir ham æren for at Folkehjelpa nå har okkupert sentrum på det norske bistandskartet. 20 > TEMA ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117 Kvinner skal ikke ta regninga En ny lov om yrkesskadeerstatning er på trappene. Men regjeringas forslag opprettholder gamle skjevheter. I dag er ni av ti som får yrkesskadeerstatning, menn. Ifølge det nye forslaget skal flere skader nå gi rett til erstatning, men fortsatt favoriseres skader i tradisjonelle mannsyrker. Det er over 50 år siden sist yrkessykdomslista ble skikkelig vurdert. Den gamle loven bygger på menns skade- og sykdomshistorie – tilpasset menn i industrien. Men både innholdet i jobbene og hvem som er yrkesaktive, har forandret seg mye siden da. Når ansatte møtes med vold Slag, spark og lugging tilhører jobbhverdagen for mange. Men må det være slik? I Bergen kommune er ansattskadene mer enn halvert på to år. Regjeringa vil ikke inkludere rygg- og nakkeskader, skader som først og fremst rammer kvinner, i den nye loven. Derimot foreslår de å inkludere muskel- og skjelettsykdommer i kne, skulder, arm og håndledd. Dette er fortsatt først og fremst en sikring av menn. I dag går 88 prosent av all yrkesskadeerstatning til menn. Men det er slett ikke et bevis på at det bare er menn som blir skadet på jobb. Bare én av fem ansatte i omsorgsyrker makter å stå i jobben til de blir pensjonister. Resten blir uføretrygdet. ÅSLAUG RYGG KONSTITUERT REDAKTØR 8> Mange forløfter seg og blir skadet for livet. Hittil har loven fungert slik at den favoriserer menn. Ett eksempel er en rørlegger som ble skadet da han løftet et rør som var lengre enn han trodde. Et annet er en kokk som ble skadet da han skulle løfte et brett med egg som satt fast i kjøleskapet. Hvorfor skal det være annerledes å bli skadet etter tunge løft i helsevesenet? Ifølge staten er svaret at når man har valgt å jobbe som hjelpepleier, er man i en risikojobb der man må regne med skader. Kvinner i helse- og omsorgssektoren må ofte ta til takke med deltidsarbeid og en lønn det er vanskelig å forsørge seg på. Hvis de i tillegg blir skadet på jobb, blir det ekstra vanskelig å klare seg på bare 66 prosent av lønna som dagens uføretrygd utgjør. Og ja, det vil koste samfunnet å inkludere rygg- og nakkeskader som yrkesskade. Men det svir mye mer for dem som blir rammet. Regjeringa kan ikke fortsette å skyve denne regninga over på kvinnene. Det er ikke akseptabelt at kvinner nok en gang må ta til takke med mindre enn menn. Vi vil ikke ha et a- og b-lag i yrkeslivet. Fagbladet 2/2009 > 3 Foto: Eivind Senneset    Foto: June Witzøe fbaargang2009 fbseksjonHEL