AKTUELT Håper på omkamp Mer tvang En rapport fra Sintef Helse viser at bruk av tvang har økt i det psykiske helsevern fra 2001 til 2007. Bruk av mekaniske tvangsmidler har økt med 20 prosent både målt i antall ganger, antall timer og antall pasienter. Sintef Helse har i en annen undersøkelse fra ti akuttposter ved seks sjukehus nylig vist at det er mulig å redusere bruken av tvang. Personalet ser andre muligheter etter å ha deltatt i prosjektet Brukerorienterte alternativer til tvang i sykehus (BAT). – For å få ned tvangsbruken, må det alternative arbeidet kombineres med målrettet arbeid generelt mot tvang, sier Reidun Norvoll, prosjektleder i Sintef Helse til NTB.    KES Fagforbundet håper at LOkongressen igjen vil stille seg kritisk til foretaksmodellen og New Public Management i sjukehussektoren. Og at landsmøtet i Ap vil gjøre det samme. LO-kongressen 2001 avviste foretaksmodellen for sjukehusdrift. Nå håper Gerd Kristiansen, nestleder i Fagforbundet, og Kjellfrid T. Blakstad, leder i Seksjon helse og sosial, at årets LO-kongress vil være like klar. – Fagforbundets arbeidsprogram krever avskaffelse av foretaksmodellen, og det håper jeg kongressen vil stille seg bak, sier Blakstad. Hun er skuffet over at Arbeiderpartiets programkomité ikke ønsker å røre ved sjukehusmodellen som ble innført i 2002. OMKAMP: SHS-leder Kjellfrid T. Blakstad håper foretaksmodellen blir avskaffet. – Men SV, Sp og en samlet fagbevegelse kan forhåpentligvis gjøre inntrykk på Ap, håper hun. Gerd Kristiansen sitter i fellesutvalget, nedsatt av Samarbeidskomiteen mellom Ap og LO, som skal ta stilling til helse- og sosialpolitiske spørsmål forut for landsmøtet i Ap. – Det er landsmøtet i Ap som bestemmer partiets politikk. Og før landsmøtet i april vil fellesutvalget presentere sitt syn. Jeg håper vi ender opp med synspunkter som er i tråd med Fagforbundets syn, blant annet med en målsetting om mer offentlig forvaltning, sier hun. Kristiansen gleder seg over at flere og flere ser det problematiske ved å bruke regnskapsloven i helseforetakene. – Jeg håper at både LO-kongressen og Ap-landsmøtet vil konkludere med at helseforetakene må styres etter andre administrative og økonomiske modeller enn dagens. Det betyr i så fall en omkamp om sjukehusmodellen, sier hun. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Voksne pleier gamle De hører ikke på eieren Helseforetaka hadde i fjor til sammen 73 læreplasser i helsefag. I år ligger de an til å ta inn under 50 lærlinger. Helse Stavanger alene hadde kontrakt med 24 lærlinger i helsefag i 2008. De har ambisjoner om å ha 50 lærlinger inne til enhver tid, og i år har de inngått 25 lærekontrakter. – Dette sier litt om hvilken vekt ledelsen legger på styringsdokumentene fra departementet, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i Seksjon helse og sosial. For departementet understreker hvert år at antall læreplasser, også i helsefag, skal økes. – Det er temmelig håpløst at ledelsen ved mange sjukehus velger å overhøre instruksene, mener Blakstad.    KES Rekruttering av ungdom til pleie- og omsorgsutdanning i Oslo er så lav at den knapt har noen effekt i forhold til rekrutteringsbehovet. Forskerne Anne Homme og Håkon Høst ble engasjert av Fagforbundet og Helsedirektoratet for å undersøke hvem som arbeider innen eldreomsorgen i Oslo, og hvordan de blir rekruttert. Et typisk trekk ved rekrutteringen til pleie- og omsorgssektoren og helsefagarbeideryrket er at det er få ungdommer, men mange voksne innvandrere. Færre unge søkere Rapporten viser at søkningen til hjelpepleierutdanningen gikk drastisk ned etter reform -94. I 1994 var det totalt 697 søkere til denne utdanningen i Oslo. Søkningen var synkende helt til den ble avviklet i 2007. Det var da 58 søkere – hvorav 41 kom inn. Det nye utdanningstilbudet fra skoleåret 2007/2008 har ikke hjulpet på rekrutteringen. – Ingenting tyder på at det er mangel på læreplasser som vil skape problemer for det nye omsorgsarbeiderfaget. I stedet er det mangel på søkere som ser ut til å bli begrensningen, mener Høst. Ifølge Oslo kommunes egen registrering var det 44 som søkte læreplass i helsearbeiderfaget i 2008, og bare 28 ble formidlet. Stort behov Spriket er stort mellom behov for helsefagarbeidere og ungdom som søker seg til utdanningen. – Selv om vi tar med de litt eldre ungdommene, dekker ikke dagens ungdomsrekruttering mer enn maksimalt fem prosent av behovet for helsefagarbeidere, sier Høst. Han mener helsefagarbeiderutdanningens lærlingløp egner seg best for unge uten praksis og forsørgeransvar. – Vi anbefaler derfor at det etableres en særmodell for utdanning til helsefagarbeider hvor voksne ufaglærte tilbys fast ansettelse og organisert opplæring. For Oslo vil det i tillegg være nødvendig med særskilte språkopplæringstiltak koplet til slik opplæring. Begge deler forutsetter et statlig engasjement. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN ØKTE MULIGHETER: Forsker Håkon Høst. 28 > Fagbladet 2/2009 fbaargang2009 fbseksjonHEL