TRENER OG DISKUTERER: – Jeg tror det vil bli lettere å flytte henne med et silketeppe, mener Åshild Mikalsen (nr. to fra høyre). Her sammen med Stefan Larsen, Heidi Kristoffersen, Turid Kornbakk og Tove Bech som tar sin tørn som pasient. > MØTEPLASSER FOR ANSATTE • Turnusen er lagt opp slik at alle, uansett stillingsbrøk, kan delta på personal- og brukermøtene. De ansatte har personalmøte hver sjette uke, og alle har møteplikt. • Hver gruppe har interne brukermøter hver sjette uke for å justere bistanden til hver enkelt bruker. • Virksomhetsledelsen møter gruppelederne hver uke. STOLTE: – Hele hjemmetjenesten arbeider systematisk for å kvalitetssikre tjenestene og bevare gode arbeidsforhold, sier Eirin Edvardsen og Kjellrun Olaussen. Stefan Larsen, henholdsvis omsorgsarbeider og hjelpepleier. De to er begge med i Kvalitetsgruppa. Her foregår et kontinuerlig arbeid for å bedre rutinene og oppfølginga av dem. – Vi reviderer rutinene jevnlig, for de må jo stadig tilpasses nye forskrifter, sier de to. Kvalitetsgruppa ser også på rutinene når det dukker opp avvik. – Rutinene skal ikke bare på plass. De må også holdes i hevd. Det hender jo at noen rutiner har fungert godt en periode, og så gjør de plutselig ikke det. Da må vi spørre oss om rutinene er for dårlige eller om det er vi som ikke følger dem. Lederne tar støyten Ryggombudene gjør en viktig jobb for å forebygge fysiske skader på personalet. Men for at det psykososiale miljøet skal fungere og de ansatte trives, er det også nødvendig med en tydelig ledelse. Ett eksempel på at lederne tar ansvar er at det er de som først møter nye brukere. Før hjemmetjenesten begynner å arbeide hos nye brukere, er enten leder eller nestleder for hjemmebaserte tjenester på vurderingsbesøk sammen med en saksbehandler. På den måten sikrer de at alle brukere og pårørende får samme informasjon. – Vi kartlegger behov og avklarer hva vi kan bidra med, sier Kjellrun Olaussen, avdelingsleder for hjemmebaserte tjenester. De som siden skal inn og arbeide hos brukeren, får ofte spørsmål om de kan gjøre litt i tillegg. Da er det greit at ledelsen allerede har vært inne og forklart hva de kan tilby og hva de ikke kan påta seg. Brukerne får også et vedtak over hva de har krav på av bistand. Ubehagelige avgjørelser På dette første møtet med brukeren i hans eller hennes hjem vurderer de også hjemmet som arbeidsplass. – Nødvendige hjelpemidler skal være på plass før vi går inn. Det betyr også at det er vi, og ikke den enkelte tjenesteyter, som sier ifra når vi må få installert hjelpemidler som brukerne gjerne syns er problematisk, som for eksempel dostol eller en seng som må plasseres i stua, forteller Kjellrun Olaussen. Hun legger til at de forventer at brukeren tar imot det som må være nødvendig av utstyr. – Målet vårt er både at brukeren skal klare mest mulig på egen hånd og at våre ansatte ikke skal skade seg når de er på jobb, sier avdelingslederen. Alle vil mestre – Intensjonen vår er at brukerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, sier Eirin Edvardsen, nestleder for hjemmebaserte tjenester. – Vi ser etter ressurser og støtter opp om dem. Det er jo så utrolig viktig for den enkelte å mestre mest mulig selv, sier hun og legger til at folk skal være svært sjuke før de får en plass på sjukehjemmet. – Men vi har også store avstander i kommunen, så vi er raske med å tilby omsorgsboliger i sentrum, sier hun. Edvardsen understreker at de ansatte i hjemmetjenesten er opptatt av å gi gode tjenester til alle brukerne. – Vi går ofte sterkt inn fra begynnelsen, for eksempel når folk kommer hjem fra sjukehuset. Men vi kartlegger behovene jevnlig, og reduserer bistanden eller trekker oss ut igjen så snart det er mulig. Hele mennesket Edvardsen forteller at de har arbeidet en del for at alle ansatte skal bli trent i observasjon og bevisst på at tjenestemottakerne er hele mennesker. – De som skal vaske huset, kan også ordne morgenstellet. Slik blir også hjemmehjelperne dratt med i arbeidet med mennesker. Vi skal gjøre vårt beste for at den stunda vi er inne, blir hyggelig. Da skal vi også se hvordan han eller hun har det og opplever at vi er der. Når vi er hos brukere uten pårørende, prøver vi også å formidle kontakt med frivillighetssentralen eller skaffe en støttekontakt dersom brukeren har behov for det. 36 > Fagbladet 2/2009 Foto: Anita Fridholm fbaargang2009 fbseksjonHEL