STILLINGSMARKEDET Særaldersgrense for helsefagarbeidere Akershus universitetssykehus HF (Ahus) er en av Norges største virksomheter med 4 600 ansatte. Sykehuset har i hht. loven fire oppgaver; pasientbehandling, forskning, undervisning og utdanning. Ahus er et av de mest pasientfokuserte og driftseffektive sykehus i Norge. Divisjon for sykepleie, Føde Observasjonspost for gravide Spesialhjelpepleier i spedbarn og barsel Arvid Tønnesen, rådgiver i Forhandlingsenheten i Fagforbundet, har på et styremøte i SHS orientert om hvem som har særaldersgrense og dermed rett til å gå av med pensjon før fylte 67 år uten å få redusert pensjonsinntekt. Seksjonen har anbefalt hjelpepleiere og omsorgsarbeidere til ikke å konvertere sin autorisasjon til helsefagarbeider nettopp fordi det ikke er avklart om denne yrkesgruppen vil få særaldersgrense. Særaldersgrenser er regulert i Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn. I henhold til lovens paragraf 2 kan det fastsettes lavere aldersgrense enn 70 år dersom tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller hvis tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt svekkes ved alderen. – Dessverre har det forekommet at nye stillingskoder som arbeidstakerne er blitt plassert i, har ført til høyere aldersgrense enn det de strengt skulle ha hatt etter loven, sier Tønnesen – En må se fastsettelse av aldersgrense for en stilling samtidig med innføring av ny stillingsbenevnelse og stillingskode, sier han. Tønnesen kjenner eksempler på at ansatte er blitt forfremmet og dermed fått en annen stillingskode. Uten at noen har vært klar over det, har dette medført tap av særaldersgrensen. Styret i SHS ble enige om at denne saken også bør tas opp på årets samling for forbundets representanter i Yrkesopplæringsnemdene. Deretter vil styret legge fram et forslag for Arbeidsutvalget i Fagforbundet.    KES Les mer om stillingen på www.ahus.no www.ahus.no Ikkje nøgd med føretaket Vil avvikle helsereformen Representantskapet i Fagforbundet i Nordland har vedtatt en uttalelse der de tar et oppgjør med en helsereform de hevder er udemokratisk. De betegner situasjonen i spesialisthelsetjenesten som kaotisk, uoversiktlig og helt ute av politisk kontroll, melder Avisa Nordland. – Medbestemmelsesretten fungerer ikke fordi alt skjer så fort. De ansatte opplever stor usikkerhet, der stadige omstillinger og trusler om oppsigelser henger over dem, sier Signe Rasmussen, fylkesleder i Nordland. Fylkeslederen mener at demokratiet ikke fungerer. Fylkesleder Signe Rasmussen. – Jeg vet ikke om en eneste sak i Nordland der fagforeningene eller politisk valgte styremedlemmer har vunnet fram. De tilbakemeldingen vi får, er at styrerepresentantene føler seg bundet på hender og føtter, sier Rasmussen.    KES Økt kompetanse i hjemmetjenestene Alle fylker skal i løpet av året etablere undervisningshjemmetjenester etter modell av undervisningssykehjemmene. Alle kommuner kan søke om å få tildelt undervisningshjemmetjenester, og vil få 500.000 kroner i etableringsstøtte i år. Forutsatt at de to neste statsbudsjettene gir rom for det, vil de få samme beløp også to år framover.    KES Arbeidstilsynet er ikkje nøgd med tilhøva for dei tilsette i Helse Nordmøre og Romsdal. Hovudverneombod og verneombod har saman med alle fagforeiningane ved Helse Nordmøre og Romsdal vendt seg til Arbeidstilsynet. Dei er alle misnøgde med leiinga ved psykiatrisk avdeling og hevdar at leiaren Robert Giske med sin leiarstil skaper frykt mellom dei tilsette. – Oppseiingane rammar rundt 20 av medlemmane våre, men det dårlege arbeidsmiljøet kjem i tillegg og rammar alle tilsette, seier Knut Ivar Egset, føretakstillitsvald i Fagforbundet. Han fortel at ingen i helseføretaket tek tak i problema. Arbeidstilsynet kravde i fjor haust at helseføretaket rydda opp. Men dei er ikkje nøgd med oppfølging av pålegga. – Vi har førebels vore opne for at det er svaret og ikkje sjølve oppfølginga som er for dårleg, seier Torkell Norheim, rådgjevar ved Arbeidstilsynet Midt-Norge. Inntil vidare har tilsynet sagt at det ser ut til at helseføretaket framleis treng ekstern hjelp for å komme vidare, og han medgjev at han no sit og tygg på kva han vil foreslå at tilsynet gjer. – Kva kan de gjere? – Reint generelt kan vi gje nytt pålegg, gje tvangsmulkt, stenge deler av føretaket, eller melde frå til politiet. Norheim ynskjer ikkje å svare på om han trur eit nytt pålegg kan hjelpe når det førre ikkje blei fylgt opp på ein tilfredstillande måte, men Arbeidstilsynet vurderer om det kan vere nyttig med eit pålegg om å trekke inn eksterne krefter i omstillingsarbeidet. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Fagbladet 2/2009 > 37 Foto: Karin E. Svendsen fbaargang2009 fbseksjonHEL