VALG I ALGERIE Frankrike. Har de lært seg å være forsiktige?. Journalister og politiske aktivister blir ofte møtt med sensur og rettslig forfølgelse. Landet ligger helt nede på 121. plass på Reportere uten grensers indeks over pressefrihet. Gjennom hele nittitallet kjempet islamister og regjeringsstyrker om makten. Uenighetene er fortsatt store om hvilken plass religion bør ha i samfunnet og hvilke rettigheter kvinner skal ha. Mens avisene skrev om borgerkrig og terror, opplevde Algerie økonomisk framgang og mindre politisk vold, de reduserte sin utenlandsgjeld og ble en viktig forretningspartner for blant annet Norge. For to år siden flyttet norske myndigheter ambassaden hit fra Tunisia. StatoilHydro har trappet opp engasjementet og pumper nå opp gass fra feltene Hassi Mouina, In Amenas og In Salah i hjertet av Sahara-ørkenen. I dag er landet verdens fjerde største eksportør av gass. Men meningene er delte om den økonomiske veksten har kommet folk flest til gode. Nå oppfordrer myndighetene til å stramme livreima på grunn av finanskrise og fallende olje- og gasspriser. Samtidig ligger borgerkrigen fortsatt nær i folks bevissthet. Blodig tiår Hvordan legger man bak seg et tiår med politisk terror, tortur, «forsvinninger» og hundretusenvis av døde? HEMMELIGHETER?: På vei til dagens gjøremål i Ghardaia. Få familier har unngått å miste noen i borgerkrigen som herjet landet på nittitallet. Valget i 1991 ble vunnet av den islamske redningsfronten, Front Islamique du Salut. Men militæret hadde lite til overs for islamister i regjeringskontorene, og stanset valget etter den første valgrunden. Dermed ble landet kastet ut i det algeriere nå kaller «det blodige tiåret». Myndighetene selv anslår at 200.000 mennesker mistet livet i årene som fulgte. Samtidig er flere titusener sporløst forsvunnet, mange antatt bortført av landets sikkerhetsstyrker. Menneskerettigheter i Algerie er i unntakstilstand mange år etter krigens slutt. Intervjue lokale aktivister om hemmelige fengsler, forsvinninger, forvaringer uten lov og dom, mistanker om tortur utført av det hemmelige politiet, som står utenfor effektiv politisk kontroll. Om sporadiske angrep fra terroristgrupper, som Al-qa’ida i det islamske Maghreb, og kidnapping av turister. Men aktivistene tør ikke møte oss. I stedet retter Amnesty International hard kritikk mot styresmaktene fra sitt kontor i London. – Volden har minket i omfang, og de væpnede gruppene som opererer i landet, har de siste årene rettet seg mer mot militære enn mot sivile mål. Samtidig forekommer det fremdeles alvorlige menneskerettighetsbrudd, forteller researcher for Nord-Afrika i Amnesty, Diana Eltahawy. Bryter menneskerettighetene President Abdelaziz Bouteflika har ført an en forsiktig forflytning av makt i retning av sivile institusjoner i det algeriske samfunnet. Samtidig har han stilt seg i spissen for et program for nasjonal forsoning. Islamister som har levert inn våpnene, har fått amnesti. Det samme har medlemmer    > Fagbladet 2/2009 > 55 fbaargang2009 fbseksjonHEL