AKTUELT Datalagringsdirektiv truer personvernet Foto: Per Flakstad SIER NEI: Heming Olaussen, leder i Nei til EU, mener regjeringen må bruke vetoretten mot datalagringsdirektivet. får ikke store konsekvenser for Norges forhold til EU og EØS, men det er av stor betydning for det norske folk. Uten en tydelig avklaring, vil dette måtte bli en sak i valgkampen, sier Olaussen. Tekst: MONICA SCHANCHE Personopplysningsloven skjerpes Fredag 9. januar trådte flere nye regler i personopplysningsloven i kraft. Endringene innebærer blant annet at Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på personopplysningsloven. Endringene innebærer også at det skal legges til rette for at Statens innkrevingssentral overtar ansvaret for innkrevingen av gebyrer og tvangsmulkt som Datatilsynet ilegger. Inntil nå har tilsynets sanksjonsmuligheter bestått av pålegg, tvangsmulkt og straff. Det har samtidig vært opp til tilsynet selv å kreve inn tvangsmulkten. Dette har vist seg å være lite effektiv bruk av tilsynets ressurser. Endringene skal sikre at flere følger regelverket og at det får konsekvenser for dem som ikke gjør det.    MoS EF-domstolen har avvist innsigelsene mot en lov som påbyr lagring av internett- og telefonlogger i minst seks måneder. – Avgjørelsen viser det vi fryktet: EU setter det frie marked foran personvernet, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen. Datalagringsdirektivet innebærer at store mengder personlig informasjon som innbyggerne sender på e-post, telefon og sms, skal registreres og lagret over lang tid. Også statsråd Liv Signe Navarsete frykter for personvernet etter at EF-domstolen har avvist inn- sigelser fra Slovakia og Irland mot datalagringsdirektivet. Til sp.no sier hun at datalagringsdirektivet vil sette personvernet og ytringsfriheten under press, og få alvorlige følger. Hun oppfordrer derfor til en bred offentlig debatt. Sp-statsråden sier at hun nå vil studere dommen fra EF-domstolen nøye. Dommen betyr ikke automatisk at direktivet er EØS-relevant – det vil si at direktivet naturlig hører inn under EØS-avtalen. Regjeringen må vurdere på eget grunnlag om direktivet er EØS-relevant, sier Navarsete. Selv mener hun at datalagringsdirektivet fører oss nærmere et overvåkingssamfunn. Også Personvernkommisjonen er sterkt kritisk til direktivet. Nei til EU vil ha hele regjeringen på banen i dette spørsmålet: – Regjeringen må få avklart om direktivet er EØS-relevant og deretter avklare Norges posisjon, sier Nei til EUs Heming Olaussen. Innbyggerne har krav på et tydelig svar før valget om regjeringen vil legge ned veto mot direktivet dersom det nå blir EØS-relevant, mener han. – Å benytte veto i denne saken Utdanningsyrkene øker mest To tredeler av veksten i sysselsettingen fra 2007 til 2008 kom i yrker som krever utdanning på høgskoleeller universitetsnivå. Nær fire av ti arbeider nå innenfor disse yrkesgruppene. Sysselsettingen innenfor yrkene med krav om utdanning på høgskole- og universitetsnivå økte med 54.000 personer eller seks prosent. Kvinner hadde en noe sterkere økning enn menn, viser den siste arbeidskraftundersøkelsen i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB). Flest på heltid Av sysselsatte kvinner i alt hadde 58 prosent heltidsjobb. I akademiske yrker var andelen på nærmere 80 prosent, mens den var 70 prosent i høgskoleyrkene. Blant menn var heltidsandelen nær 90 prosent i begge disse yrkesfeltene. Ledere har mest heltid. Kvinner i lederyrker har 91,9 prosent heltid, mens mannlige ledere er oppe i hele 97 prosent. Kjønnsforskjeller i kontoryrkene Innenfor kontoryrkene er forskjellen mellom menn og kvinner større. Her finner vi at menn på kontor har 80 prosent heltid, mens kvinner i kontoryrker har 60 prosent heltid. Deltidsarbeid er mest utbredt i salgs- og serviceyrker. Av de større yrkesgruppene finner vi her hjelpepleiere med 68 prosent på deltid og butikkmedarbeidere med 61 prosent på deltid. Renholdere hadde en deltidsandel på 61 prosent. En av tre sysselsatte hadde jobb i offentlig forvaltning. Nær halvparten av kvinnene jobber i offentlig sektor, mens andelen av menn er om lag 20 prosent. Forskjellen mellom kvinner og menn skyldes i hovedsak at kvinner er overrepresentert i helse- og omsorgsyrkene og i undervisning, som for det meste er i offentlig regi. Blir eldre Gjennomsnittsalderen for de sysselsatte har økt fra 39,6 år i 1998 til 40,6 år i 2008. Alle yrkesfelt har fått høyere gjennomsnittsalder. Sterkest har aldersveksten vært for bønder og fiskere med en økning på to år. I salgs- og service økte alderen minst, med bare 0,2 år. Lederne hadde høyest gjennomsnittsalder i 2008 med 46 år, og er blitt godt og vel ett år eldre på ti år. Tekst: MONICA SCHANCHE Fagbladet 2/2009 > 29 fbaargang2009 fbseksjonKON