«I Bodø kommune er det arkivet som håndterer den offentlige journalen og som effektuerer bestillinger av dokumenter.» Arkivsjef SOLFRID KJÆRRAN Forviklet forenkling I sin opplæring vektlegger Aas at dette på den ene siden er en holdningssak, men også en skjerping på at man bruker hjemlene riktig. – Den nye loven har blitt kritisert for at det er flere hjemler for unntak. Det kan virke som et paradoks når intensjonene handler om forenkling og større offentlighet. Det er også gitt større adgang til å hente ut sammensatte mengder med informasjon. Det kan medføre betydelig mer jobb for oss, men når vi bare kommer oss gjennom en innkjøringsfase, så skal dette gå av seg selv, avrunder Vigleik M. Aas i Bodø kommune. OPPLÆRINGSANSVARLIG: – Formålet med den nye offentlighetsloven er en størst mulig åpenhet i forvaltningen, fastslår jurist Vigleik M. Aas i Bodø kommune. Innsyn til demokrati Offentlighetsloven sikrer demokratiet, og gir alle mulighet til å kikke styresettet i kortene. – Den nye loven gir enda større innsynsrett, fastslår generalsekretær i Norsk redaktørforening, Nils E. Øy De siste tiårene er mange offentlige virksomheter skilt ut i egne privatrettslige selskaper. Gjennom den nye offentlighetsloven skal samfunnet igjen ha mulighet til innsyn i dokumentstrømmen til og fra selskaper som ivaretar offentlige tjenestetilbud. – Dette er en av de viktigste forbedringene med den nye loven, mener generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Nils E. Øy En aksje for offentlighet Lovens virkeområde er endret til også å omfatte utskilte kommune- og statlig styrte aksjeselskaper, stiftelser og liknende virksomheter. Det er ikke lenger selskapsformen som definerer innsynsrett, men virksomhetens art og andelen av politisk styring. Blant de nye rettighetene i loven, er muligheten til å kreve sammenstillinger av enkeltopplysninger fra flere databaser innen samme forvaltningsorgan. – Ikke minst gir den nye loven større åpenhet rundt anbuds- og tilbudskonkurranser, som igjen er med på å motvirke korrupsjon. Særlig åpenheten i kommunene er forutsatt å bli større fordi muligheten til å unndra dokumenter som interne, er blitt begrenset, utdyper Øy om de viktigste endringene fra den gamle offentlighetsloven fra 1970. Offentlighetsloven gir publikum rett til informasjon om det som skjer i samfunnets styre og stell. De nære politiske beslutninger som angår deg konkret, eller de større politiske linjene. Ofte er media brekkstang inn i forvaltningen, fordi de bruker tid og ressurser på å følge korrespondansen. Men enhver borger, forening eller bedrift har den samme innsynsretten, og kan søke seg videre inn i et saksområde de er blitt oppmerksomme på gjennom media. Offentlighetsloven gjelde for alle. – Tilgjengelige journaler på internett, og mulighetene til å få elektronisk tilsendt dokumenter man har bedt om innsyn i, har revolusjonert den enkeltes mulighet til å søke kunnskap gjennom formålet til offentlighetsloven. Omvendt praksis – Erfaringene fra offentlighetslovens innføring i 1970 viser at det er veldig mange negative holdninger i forvaltningen. I mange miljøer er man stokk konservativ mot åpenhet. Og kommunene har vært den tregeste materien i så måte, fastslår Øy. Han legger til at nettopp derfor har den nye loven fått en formålsparagraf som understreker hvorfor det er så viktig å ha denne loven. – Et dokument skal i utgangspunktet være offentlig. Og så skal man aktivt vurdere om det er grunnlag for å holde igjen. Ikke motsatt, som det dessverre praktiseres en del steder, at det første de gjør er å se på hvilken paragraf de kan anvende for å holde dokumentet tilbake, sier generalsekretær Nils E. Øy i Norsk redaktørforening. 34 > Fagbladet 2/2009 fbaargang2009 fbseksjonKON