Avslått i Høyesterett 88 prosent av alle yrkesskadeerstatninger går til menn. Men dette anses likevel ikke som et prinsippspørsmål for Høyesterett. Den har avvist å behandle hjelpepleier Dagny Gjøses yrkesskadesak. Fagforbundet anket saken til Høyesterett som en prinsipiell sak på vegne av alle kvinnene som blir alvorlig skadet på jobb, men likevel ikke får yrkesskadeerstatning. Høyesterett har avslått å behandle saken. – Dette er uforståelig og svært beklagelig, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Hjelpepleier Dagny Gjøse ble livsvarig ufør i løpet av noen helt bestemte minutter etter et fatalt løft av en ekstremt tung pasient. Likevel har hun fått avslag på yrkesskadeerstatning i alle rettsinstanser. En mager trøst er at lagmannsretten var delt med to mot en stemmer. Lam for livet Omsorgsarbeider «Helene» er lam. Hun er en av mange som er blitt skadet for livstid i arbeidstiden. Ingen vet hvor mange. De fleste får likevel ikke erstatning fordi staten mener at skadene er en normal del av arbeidslivet. Et sted på Vestlandet sitter Helene i rullestol, lammet fra livet og ned og med store nervesmerter. Livet hennes forandret seg brått en dag i november 2006. Helene jobbet i hjemmetjenesten. Denne morgenen var brukeren veldig utilpass og utagerende. Etter hvert fikk Helene ham ut av senga og inn på toalettet. Mens hun rer sengen, må hun vri seg for å følge med på brukeren på toalettet i tilfelle han får et epileptisk anfall. Plutselig kjenner hun noen enorme smerter bre seg fra mage over til rygg. Fagbladet fikk mange henvendelser fra leserne etter at vi skrev om Gjøses sak. – Folk reagerer voldsomt på denne uretten, sier forbundsadvokat Rønning-Aaby. Risikabelt for menn – normalt for kvinner Senest i november ga Høyesterett en mann medhold i at skaden etter et 50 kilos løft som gikk galt, gir rett til erstatning. Retten la til grunn at skulderskaden er et utslag av en risikofylt arbeidssituasjon. – Det er umulig å forstå at Gjøses løft av en halvt lammet pasient på 120 kilo på tampen av en ekstremt stresset nattevakt, ikke regnes som en risikofylt arbeidssituasjon. Det er et slag i ansiktet på alle Hun får tilkalt hjelp til brukeren og til seg selv. Fra da av blir alt bare verre. På veien i ambulansen blir hun nummen, og ved ankomsten til sykehuset er hun lam i begge beina. Faksimile fra Fagbladet nr8/2008 kvinnene som sitter skadet igjen når Høyesterett ikke vil ta deres situasjon opp til en prinsipiell diskusjon, sier Rønning-Aaby. Rask behandling er avgjørende for å minske risikoen for alvorlige følgeskader. Hennes prolaps ble enda mer alvorlig fordi hun ble tvunget til å gå bort til ambulansebåren. I tillegg måtte hun sendes til Trondheim for å få nevrokirurgisk ekspertise. Siden operasjonen har Helene sittet lammet, og i tillegg har hun nervesmerter som blir verre og verre. – Jeg har vært opptatt med å takle min nye livssituasjon, og å lære meg å sitte i rullestolen uten å ta overbalanse og falle ut, forteller Helene. Helene trodde som så mange; at dersom hun skadet seg i en aktiv arbeidsoppgave på jobb, så ville hun dekkes av yrkesskadeforsikringen. Men Nav har avslått hennes krav om erstatning. Nå har Fagforbundet bedt om at saken behandles på nytt. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Fagbladet 2/2009 > 17 TEMA YRKESSKADE YRKESSKADE Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfteulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstatning. Staten mener det er en skade hun må regne med fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet saken til Høyesterett. TEMA > Fagbladet 8/2008 > 9 ALVOR: Advokat Anne-Grete Rønning-Aaby slåss mot urettferdigheten som rammer Dagny Gjøse. Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND Gjøse ble skadet i løpet av noen helt bestemte minutter i september 2005, mens hun løftet en pasient. Nav har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Nå prøves saken for retten. Jeg følger med i Gulating lagmannsrett i Stavanger – som skal avgjøre Dagnys framtid. 88 prosent går til menn Kvinner i omsorgsyrker får sjelden yrkesskadeerstatning. Selv om all statistikk viser at så mange som åtte av ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet. Bare to av ti makter å stå i jobben til de blir pensjonister. Normalt arbeidspress, mener staten. Faktisk går 88 prosent av all yrkes- skadeerstatning til menn. En rørlegger som forløfter seg fikk erstatning fordi han ble overrasket over at rørene var lengre enn han regnet med. Asfaltarbeideren får erstatning når musklene er ødelagt etter bruk av vibrerende maskiner. Hjelpende hånd Tilbake til septembernatten 2005. Inne på Rovikheimen sykehjem i Sandnes kommune går Dagny nattevakt – alene med 19 pasienter. De aller fleste er demente. Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun har jobbet i 25 år, uten en skade. Hun elsker jobben sin. Hun har mange vakre minner. Til tider er jobben tøff; når hun er alene med døende. Når hun må bein- fly hele vakta for å trøste og stelle sine demente pasienter. Pasienter som er din og min mor, far, tante eller venn. Morgenstellet er slitsomt, men det pleier å gå greit. For de hjelper hverandre på tvers av avdelingene. Rødt’ lys Men denne vakta er uvanlig. De gamle ringer i ett, ringer fordi de trenger noe eller noen. Både på de andre avdelingene og på Dagnys. Samtidig. «Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt». ODDNY OSBERG Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig ut av senga hele natta igjennom – hun har glemt at hun ikke lenger er i stand til å stå. Kommer hun seg ut av senga, så faller hun om. Men det skjønner hun ikke – for hun husker det ikke. Dagny bekymrer seg for at fru X igjen skal brekke beina. For å sikre henne, har Dagny festet snora i pyjamasen hennes. Og fordi fru X er ekstremt ETT ØYEBLIKK ER NOK 8 > Fagbladet 8/2008 fbaargang2009 fbseksjonSAM