Han fungerer som koordinator, han veileder nyansatte renholdere på avdelingen, og mener det er viktig å kunne språket for å kommunisere godt med sine kolleger og ledere. Samtidig er han opptatt av at ansvaret for at beskjeder blir forstått riktig ikke bare må ligge hos de ansatte renholderne, men også hos ledere og mellomledere som må gi klare og lettforståelige meldinger. – Ansvaret må ligge hos begge parter for å si det slik. For en renholder er det viktig å kunne såpass norsk – og ikke minst renholdsfaglige ord og uttrykk – at han eller hun forstår hva arbeidsledere og koordinatorer sier og mener. Samtidig er det arbeidsledernes og koordinatorenes utfordring å gi beskjeder som er så klare og entydige at de er lette å forstå også for dem som har begrensede norskkunnskaper. – Kommunikasjon er alltid et samspill mellom flere mennesker, sier Lucito Saliendra, som har mange års erfaring med både å gi og ta imot beskjeder. Arbeider annerledes Vi er tilbake på Hafslundsøy skole utenfor Sarpsborg. Laila Venåsen forteller at hun begynte å gjøre renholdet på nye måter etter hvert som hun arbeidet med fagbrevet. – For eksempel har jeg alltid gått rett på en vegg med våt mopp, og vasket ovenfra og ned. Men nå fjerner jeg støvet tørt først, og vasker deretter veggen nedenfra og opp for å unngå vannsøl, forteller hun. – Bakterier trives jo godt i fuktig miljø, derfor er det viktig å være forsiktig med vann, fortsetter hun. – Renholdet betyr mye for trivsel og inneklima. Det skal være sykdomsforebyggende, men kan fort bli det motsatte hvis du søler med vann og drar bakterier med deg fra rom til rom mens du vasker. Renholdet skal også være et effektivt bidrag til godt ved- RIKTIG RENHOLD: Kunnskap betyr svært mye for et godt og effektivt renhold, sier Lucito Saliendra som har hatt fagbrev siden 90-tallet. Nå er han sensor på den praktiske fagprøven. respekt for den jobben hun gjør og blir behandlet akkurat som skolens øvrige ansatte. – Vi blir alltid invitert med på julebord og liknende tilstelninger, og det blir respektert hvis jeg sier fra at klasserom bør ryddes bedre slik at det blir lettere å vaske der. – En gang slang en elev tilbake at jeg kunne rydde selv, for jeg var «slaven» hans. Da bar det rett inn til rektor som tok affære med en gang og ga klar beskjed om at slik svarer man ikke de som arbeider på skolen, forteller hun. Laila Venåsen har brukt den nordiske standarden NS Insta-800 en stund, og syns den fungerer godt. – Selv om det tar litt tid å sette seg inn i den, er den ikke så komplisert i daglig bruk som den kan virke ved første øyekast. – Jeg syns det har bidratt til å gi meg en mer selvstendig jobb, der jeg tar flere avgjørelser selv – en slags «se, tenke, utføre»-funksjon. Sånn sett gjør den at jeg må skru av autopiloten og «Her om dagen fikk jeg et innfall, og satte meg på doen etter å ha vasket. Jeg tenkte plutselig på at jeg burde se rommet slik brukerne så det.» LAILA VENÅSEN, renholdsoperatør likehold av bygningen, men også der kan resultatet bli helt annerledes hvis du bruker for tøff kjemi. – Derfor er det viktig å gjøre renholdet riktig, og med god kvalitet, sier Laila Venåsen. Mer selvstendig Skolen er hennes faste arbeidssted. Hun trives godt sammen med de andre ansatte, og føler at hun får tenke gjennom hvorfor jeg må bruke mer tid et sted enn et annet, og det kan av og til gi noen pussige, men verdifulle erfaringer. – Her om dagen fikk jeg et innfall, og satte meg på doen etter å ha vasket. Jeg tenkte plutselig på at jeg burde se rommet slik brukerne så det. Og da så jeg raskt noen fingermerker som burde vaskes vekk, smiler Laila Venåsen. 34 > Fagbladet 2/2009 fbaargang2009 fbseksjonSAM