SPARER TID: – Blant flere tidsbesparende tiltak har vi innført bekkeninnlegg i papp og en destruksjonskvern, sier Astrid Skjevling. ansatte og pasienter som har måttet tilpasse seg underveis. – Vi har hengt opp mange plakater med beklagelse over støy og uryddige forhold, og mange avdelinger har måttet flytte siden det bygningstekniske arbeidet startet i oktober, forteller hun. Rask innkjøring De 30 ansatte hadde to uker på blant annet faglig påfyll før den første pasienten kom. I tillegg til brannopplæring fikk de besøk av en geriater fra Nordlandssykehuset, kirurger fra lokalsykehuset ga undervisning i kne- og hofteoperasjoner, og virksomhetsleder fra Bodø rehabilitering har delt sine erfaringer med de ansatte på Helseparken. Dess- uten kom samarbeidspartnere både fra kommunen og fra sykehuset for å presentere sine tjenestetilbud. – Det var et stort program, og vi kunne nok ha holdt på lenger med både læring og avlæring, sier Marit Martinussen, en av de sju hjelpepleierne på Helseparken. Det som måtte avlæres, var tendensen til å hjelpe for mye. – Her gjelder det å overlate til pasienten å klare seg mest mulig selv, sier hun. – Observasjon av pasientene for å se hva de kan klare selv og overlate mest mulig til dem er vel så viktig som å gjøre det for dem. På morgenmøtene diskuterer vi også hva hver enkelt pasient nå kan klare og bør trene seg på, forteller Martinussen. Venter på Samhandlingsreformen Rana og Helgelandssykehuset har til nå fått dekket deler av utgiftene til prosjektet. Kommunestyret har i tillegg tatt ni millioner kroner fra helse- og sosialbudsjettet for å drifte Helseparken. – Da Helseparken ble åpnet, ble vi lovet mer uten at det foreløpig er blitt konkretisert. Men jeg håper vi med Samhandlingsreformen får et system for økonomiske overføringer til kommunene som sikrer at vi får dekket driftsutgiftene. – Vi har tatt en sjanse, og gått i front for å gi et sånt tilbud som jeg er sikker på er framtidas løsning, sier ordfører Geir Waage i Rana. Rana-ordføreren får støtte fra foretaksdirektør Jan Erik Furunes. Han opplyser at sykehuset nå finansierer 30 prosent av de 17 kommunale sengepostene som årlig koster om lag 15 millioner kroner å drifte. – Det burde være unødvendig, og kommunen skulle hatt økte tilskudd for selv å finansiere sine egne senger, sier Furunes. Han er overbevist om at Samordningsreformen vil innebære en løsning. – Vi og andre har avdekket at det nåværende systemet ikke setter pasienten i fokus. Jeg tror for eksempel alle er enig om at det er mest rasjonelt at en utskrivningsklar pasient flytter oppover i etasjene og får begynne på rehabilitering umiddelbart i stedet for å ligge lang tid på sykehuset og vente på en rehabiliteringsplass langt unna. Modell- og kvalitetskommunen Rana Modellkommunen Rana i Nordland har vært knytta til Kvalitetskommuneprogrammet siden våren 2008. Styringsgruppa for modellkommunen er innstilt på å dra pilotsykehuset inn i arbeidet med å utvikle kvalitetskommunen. – Vi har prestert en innertier i forhold til den samhandlingsreformen som nå er på trappene, sier Geir Waage, ordfører i Rana og medlem av den lokale styringsgruppa – Samarbeid mellom kommuneheletjenesten og sykehusene er framtidas løsning på utfor- dringene innenfor helsevesenet, mener han. Ordføreren understreker at samarbeidet mellom første- og annenlinjetjenesten i kommunen er bra for innbyggerne. – Vi har ikke lenger utskrivningsklare pasienter på sykehuset. Innbyggerne har i tillegg fått et tilbud om rehabilitering, sier Waage. 32 > Fagbladet 3/2009 fbaargang2009 fbseksjonHEL