> HELSESTASJON FOR ELDRE • Treårig prosjekt 2006–2009. • Samarbeid mellom geriatrisk avdeling på Universitetssykehuset i Tromsø, Elisabethstiftelsen og Tromsø kommune. • Gir råd og hjelp til eldre og pårørende. • Samarbeider om kurs for pårørende til personer med demenssykdom. • Eldredugnad; kurs for pensjonister med eksperter fra ulike fagområder. • Mer informasjon, kontakt daglig leder Elisabet Sausjord, tlf. 77 75 62 87 e-post elisabet.sausjord@unn.no • Helsestasjoner for eldre eller tilsvarende fins også blant annet i Hamar, Bodø, Harstad og Trondheim. RASK AVKLARING: – Går vi tidlig inn i en funksjonssvikt, er det mange eldre som kan bli friske, sier Elisabet Sausjord (t.v.). Her på hjemmebesøk hos Solveig Skjelmo som takket være rask bistand fra helsestasjon for eldre fortsatt kan hygge seg i sin egen stue. leger på en «eldredugnad» i form av populariserte foredrag om sine spesialområder. Hver uke samler foredragsholderne 150–200 lydhøre pensjonister, og Solveig Skjelmo er ofte en av dem. – Men i morgen vet jeg ikke om jeg rekker foredraget om det aldrende hjertet. Jeg skulle gjerne fått det med meg, sier Solveig. Tilstrømming Helsestasjon for eldre i Tromsø ble opprettet som et treårig prosjekt i januar 2006, og tilstrømmingen er økende, forteller Elisabet Sausjord. – Jeg blir ofte en slags formidler, sorterer problemstillinger og kobler inn fagfolk etter behov. Noen ganger er det hjemmesykepleie, men ofte går jeg direkte til for eksempel lege, fysioterapeut eller ergoterapeut, sier Sausjord som opplever et godt samarbeid med både primær- og spesialisthelsetjenesten. – I mange situasjoner er det en avveining: Hva er min rolle og hva er fastlegens? Det viser seg at en del eldre faller utenfor i hjelpeapparatet fordi fastlegene ikke kan nok om geriatri. Senest i dag hadde jeg en slik henvendelse der vedkommende var helt klar: Dette kan ikke min fastlege nok om. – Det er undervurdert hvor komplisert eldremedisin er. Eldre har ofte ikke de typiske symptomene for eksempel på infeksjoner, og det kan gå veldig galt hvis de ikke får hjelp i tide. Vi ser en dominoeffekt av for sein behandling. – Ved å la en funksjonssvikt gå sin gang, produserer vi sykehjemspasienter. Så når et eldre menneske faller, bør alarmklokkene ringe. Ikke bare for å få fjernet matten som får skylda for fallet, men for at det kan ligge noe annet bak. Det kan like gjerne være en lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller medisiner som er årsaken. – Går vi tidlig inn i en liten helseeller funksjonssvikt, er det mange eldre som kan bli friske. – Det er fantastisk å se at det nytter, sier Elisabet Sausjord. Glede i hver dag Selv om situasjonen nå er avklart og hjelpemidlene på plass, følger det mange bekymringer med alderdommen, syns Solveig Skjelmo. – Jeg tar en dag av gangen. Noen dager er jeg pigg, andre dager er tyngre å komme gjennom. Men man kan ikke bare bekymre seg, sier Solveig. Hun er opptatt av at hver dag skal ha et innhold. – Jeg skriver dagbok, og prøver å finne en glede i hver dag. – I går var gleden å gå i butikken og kjøpe appelsiner og Avisa Tromsø der det var bilde av sønnen min som kjemper for at barna skal få en skikkelig akebakke. Og i dag har jeg jo besøk, smiler Solveig og sørger for at kaffekoppene aldri er mindre enn halvfulle. – Så lenge hodet fungerer, klarer jeg meg fint, men når jeg legger meg om kvelden, ber jeg mitt fadervår. Jeg vet jo aldri om jeg våkner neste morgen. Fagbladet 3/2009 > 37 fbaargang2009 fbseksjonHEL