føler – er en av de beste hjelperne. Den kobler ut komfyren etter ønsket tidspunkt. Hos hjelpemiddelsentralen i Oslo ligger brannvernutstyret for ethvert behov klare i hyllene: brannteppe, røykeforkle, ioniske røykvarslere som varsler flammebranner og optiske røykvarslere som varsler glødebranner, vibreringsvarslere og isbjørnen i glass som varsler ved å blinke. – Helt enkle ting som kan redde liv, sier Håvard Bakken. Han ønsker også at mobile brannslukningsanlegg – vanntåkeanlegg – kan utplasseres i høyrisikogruppen blant dem som ligger og røyker på senga. Vanntåkeanleggene er supereffektive, og gir heller ikke vannskader på bygninger som gamle sprinkelanlegg kan gjøre. En trygghetsalarm koblet til en røykvarsler forbedrer også brannvernet. Bjørn Egil Eriksen snur gjerne pulverapparatet og sjekker røykvarsleren din, men ofte er det bydelens altmuligmann eller feievesenet som setter opp røykvarslerne hjemme hos brukerne av hjemmehjelptjenesten. Livredning – Redd liv – ikke verdier, er brigadesjef Bakkens klare råd til alle – og spesielt til eldre. – Begynner det å brenne, er det viktigste å komme deg ut så fort som mulig. Deretter må du varsle. Folk som er i god fysisk form, kan prøve å slukke. Men har flammene slått inn i ventilatoren over komfyren, er det for seint. Da må man redde seg ut. Det er ikke hensiktsmessig for eldre å rulle ut husbrannslangen eller bruke pulverapparatet, sier Håvard Bakken. Men det aller viktigste rådet er å legge til rette for at det ikke skal oppstå brann. Flere prosjekter Med midler fra Gjensidigestiftelsen legges nå forholdene til rette også for andre kommuner som ønsker å forbedre brannvernet for brukerne av hjemmetjenestene. Kommunene kan søke om støtte fra en pott på 2,7 millioner kroner for samarbeid mellom brannvern og hjemmetjenester. Fagbladet 3/2009 > 49 fbaargang2009 fbseksjonHEL