SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST > Skapt for bevegelse Barnehagen i Dovre kommune har satt motorikk i fokus. Et klimarom sørger for at barna ikke blir svette av å leke og bevege seg. 30 > Høytlesing for eldre Mange eldre klarer ikke lenger å lese bøker selv. Da er det godt at over 150 bibliotek har leseombud som jevnlig besøker institusjoner. 32 > Integrert læring Trivsel og lek er viktig på Lilleaker SFO. Det betyr ikke at barna ikke lærer noe, men de lærer andre ting enn i den vanlige undervisningen. 36 > Heldagsskolen bestått? Bok til alle fengslene Prosjektet Leser søker bok har fått midler fra Arkiv, Bibliotek og Museum, ABM-utvikling, til å satse på Bok til alle i fengselsbibliotekene. Innsatte får bøker som er lettere å lese og tilbud om hjelp til å lese dem. Målet er at alle som slipper ut skal være bedre til å lese enn da de ble satt inn. Leser søker bok samarbeider med Røde Kors, og leseombud blir rekruttert via Røde Kors besøkstjeneste. Som Bok til alle-bibliotek kan fengslene bygge opp bedre boksamlinger og formidlingskompetanse til innsatte som er minoritetsspråklige eller har lese- og skrivevansker. De viktigste oppgavene for fengselsbibliotekene er å være et sted hvor innsatte møter litteratur og andre medier, og å være til støtte under utdannelse og rekreasjon. For innsatte med lese- og skrivevansker er bibliotekenes tilbud spesielt viktige. Fengselsbibliotekene gir enkeltpersoner mulighet til å delta i selvstyrte aktiviteter og til å foreta egne valg, og de representerer noe normalt i strengt regulerte omgivelser. Fengselsbibliotekene kan bidra til å bedre innsattes livskvalitet under soning. Tekst: INGEBORG RANGUL VIGERUST Fagbladet 3/2009 > 27 Utvidet skoledag og leksehjelp er gjennomført i ett år ved forsøksskoler. Evalueringen er usikker på flere punkter, men kunnskapsministeren går nå inn for heldagsskolen. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell la under SVs landsmøte i mars fram argumenter og en modell for en heldagsskole. Skoledagen inkluderer flere undervisningstimer, SFO, fysisk aktivitet og leksehjelp for de laveste trinnene. Målet for en utvidet helhetlig skoledag begrunnes med «Å legge til rette for økt læring, bedre trivsel og introdusere forebyggende helsefremmende tiltak som vil kunne redusere omfanget av livsstilssykdommer, og bidra til større utjevning av sosiale forskjeller i befolkningen». Begrunnelsen baseres blant annet på en nylig evaluering. Usikre resultat Seks regionale konferanser avholdes rundt i landet hvor resultatene med utvidet skoledag og leksehjelp legges fram. En av dem ble holdt i Lillestrøm i Akershus fylke. Både ordføreren og de to rådgiverne fra Utdanningsdirektoratet snakket varmt om forsøkene og de positive opplevelsene i kjølvannet av dem. Forsker Halvdan Haugsbakken fra Sintef la fram positive resultater, men slo også klart fast UTVIDER SKOLEDAGEN: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er en pådriver for heldagsskolen. at å trekke nyttig kunnskap etter ett år begrenses på grunn av den korte forsøksperioden. – Hvorfor ble ikke forsøket utvidet? – Det var et unisont ønske om å få perioden forlenget, men departementet sa nei, sa Haugsbakken til Fagbladet etter presentasjonen. Det kom kun positive tilbakemeldinger fra alle skolene, organisasjonene, foresatte og elever (68 skoler og organisasjoner). Skolen ble en større sosial arena, særlig for elevene på de laveste trinnene, noe som kan bidra til å øke læringsutbyttet hos elevene. – Men leksehjelp og sosial utjevning må sees i sammenheng med andre tiltak, understrekte Haugsbakken. Kampsak før valget? Å finne en modell og å omorganisere skoledagen som inkluderer ansatte, elever, foresatte, leksehjelpere, frivillige og organisasjoner tar nødvendigvis tid. – Hvorfor ble ikke forsøkene forlenget? – Dette er en så viktig sak at vi ønsket å høste erfaringer raskt, svarer Solhjell. SVs landsmøte støttet kunnskapsministerens ønske om innføring av heldagsskolen. Arbeiderpartiet er også langt på vei enig. Tekst: HEIDI STEEN fbaargang2009 fbseksjonKIR