KONTAKT OSS! debatt@fagforbundet.no    Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo    DEBATT med volden sin og gikk over til politisk løsningsstrategi. Når LTTE ikke anbefalte tamiler å stemme i presidentvalget, gikk forholdsmessig mange stemmer tapt til den langt mer moderate og forhandlingsvillige Wikramasinghe. Det er direkte feil i intervjuet i Fagbladet at president Rajapakse skal ha sagt at han vil utrydde tamilene i landet. Det han ga uttrykk for, var å få slutt på den flere tiårige konflikten, om så med å gjøre slutt på LTTE som terroristorganisasjon. Det er noe helt annet. Han har i senere taler også ønsket velkommen tilbake tamiler som har tatt tilflukt i utlandet på grunn av konflikten og bedt disse komme for i bidra til gjenoppbygging av landet. Hvor står den tamilske saken nå? Et stort antall land har forbudt LTTEs virksomhet og betegnet dem som terrorister. På grunn av Norges rolle som tilrettelegger for en fredsprosess, har Norge ikke tatt stilling til LTTE på samme måte. Den spesielle rolle Norge har, gjør at vi ikke kan ta stilling for én part i konflikten. Norge kan derfor ikke opptre som talsmann for våre 11–12.000 tamilske innvandrere. Hvis så ble tilfelle, har Norge ingen rolle lengre som en tilrettelegger for en fredsprosess, og vi har slett ingen rolle i en fremtidig fredsløsning på konflikten. Situasjonen i Sri Lanka er dramatisk, og flere tusen står i fare for å bli drept i de nærmeste dager og uker. Her må igjen ansvaret legges like mye på LTTE som på myndighetene. LTTE har ikke latt sivilbefolkningen i kampområdene slippe ut. Konflikten i landet kan bare løses innenfor et forenet Sri Lanka. Kravet om en egen tamilsk stat på tropeøya har ingen internasjonal støtte og vil kun bety en vedvarende konflikt med vold og terror. Derfor er heller ikke LTTE aktuell med nåværende leder for å ivareta tamilenes fremtidige interesser i Sri Lanka. Det må politiske løsninger til, og det er her Norge kan bidra i årene som kommer. Da må Norge være med i et godt selskap av engasjerte land som USA, India, Japan og EU, hvor man legger press på myndighetene for en mer rettferdig fremtid for tamiler og andre minoritetsgrupper i Sri Lanka. Tiden for voldsterror i Sri Lanka må ta slutt. Det er med et slikt utgangspunkt fagforeninger må gi sin støtte til norsk forsoningsarbeid i Sri Lanka. Da blir det feil å skulle gi støtte til tamilske krav om egen stat i Sri Lanka og ensidig kritikk mot myndighetene der. Det vil resultere i en fortsatt terror og vold som norske fagforeninger må ta avstand fra. Jeg har derfor full tillit til norsk utenrikspolitikk på dette området, og støtter den norske innsatsen som ledes av utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim. Gjennom sitt mangeårige engasjement for Sri Lanka, er Solheim spesielt kompetent til å gjøre de riktige valg i en kompleks og vanskelig sak. Det er dette arbeid den norske fagbevegelse må gi sin støtte til. Are Eriksen, UNN, Troms > POLITIKK Hvem lyver? Det må være høyt under taket i Fagbladets redaksjon når dere gir plass til ekstremister som i hovedsak bruker Bibelen som sannhetsvitne for å forsvare staten Israels ugjerninger. «Vi som leser Bibelen, vet hvordan det hele vil ende. Vi blir kalt for kristne fundamentalister, men det gjør ikke noe.» Kanskje skulle vi bare trekke på skuldrene og tenke at «nå er det mye rart» – og la det bli med det. Synes likevel at det blir litt lettvint å la innsender Randi Thuen slippe unna med noe sånt. For hun skriver også: «Løgn, fornektelse og historierevisjon undergraver jødenes rett til landet.» Jeg har i den forbindelse noen spørsmål til henne. Før FNs delingsplan for Pales- tina ble presentert, eide jødene prosent av landet. Den samme planen ga dem 54 prosent, en økning på 800 prosent! Eller er det løgn? Randi Thuen nevner appelsiner. Regner med at hun tenker på Jaffa-appelsinen som noe spesielt israelsk. Appelsinlundene og vinmarkene ble stjålet fra palestinske bønder som hadde dyrket jorda siden begynnelsen av 1700-tallet. Den tidligere palestinske byen Jaffa kalles fortsatt «de triste appelsiners land». Løgn? Deir yasin var en fredelig arabisk landsby med omkring 400 innbyggere, like vest for Jerusalem. Her ble omkring 250 mennesker – menn, kvinner og barn – myrdet av jødiske soldater som tilhørte to terroristorganisasjoner, den ene ledet av seinere statsminister og fredsprisvinner Menachem Begin, den andre med seinere utenriksminister Yitzhak Shamir som en av lederne. Etter at landsbyen Ein elZeitun omkring to mil lenger øst hadde overgitt seg til regulære israelske styrker den 1. mai 1948, ble kvinner og barn jaget på flukt. Mennene ble samlet på landsbytorget, hvor en av dem ble korsfestet. Deretter ble 37 unge menn tatt til side. Ingen har senere verken hørt eller sett noe til dem. Landsbyen Safsaf, noen få kilometer lenger vest og med 910 innbyggere, ble erobret seinere. Etter at landsbyboerne var blitt drevet sammen, ble fire unge jenter beordret til side for angivelig å hjelpe til med å bære vann til de israelske soldatene. I stedet ble de tatt med inn i de tomme husene og voldtatt. Deretter ble 70 av mennene plukket ut. De fikk bind for øynene og ble skutt, en etter en, med resten av landsbyboerne som tilskuere. Ingen av disse eksemplene var enestående. «Plan Dalet» eller «Plan D» var en detaljert militær plan for erobringen av    > 7 Kan du, Randi Thuen, forstå et folks smerte ved å oppdage at landet deres blir delt og tatt ifra dem? Delingen skulle være et kompromiss, men var det aldri. Et kompromiss forutsetter at begge parter er rede til å gi innrømmelse. Hva hadde sionistene å gi i forhandlingene? Man kan bare gi noe man eier. Hvilke eiendeler kunne sionistene tilby som innrømmelser? Ingen! På den annen side ble det ventet av araberne at de skulle gi halve landet sitt som innrømmelse. Men denne situasjonen ga sionistene en mulighet for å «rydde» den nye staten for flertallet av arabiske innbyggere, samt å utvide grensene til udefinerte ytterpunkter, og da det ble klart at delingsplanen var brutt sammen, startet de sin etniske rensing. De rene terrorang- rep grep om seg, og de jødiske styrkene erobret en serie byer med ren arabisk befolkning som ble drevet på flukt. Fagbladet 3/2009 > 51 Fagbladet nr. 2/2009. fbaargang2009 fbseksjonKON