DEBATT Palestina, inkludert en bevisst strategi som gikk ut på å tvinge den palestinske befolkningen til å overgi seg, ødelegge landsbyer og la jødiske bosettere overta dem. «Vi bør være nådeløse og drepe kvinnene og barna også,» skrev Ben-Gurions rådgiver for arabiske spørsmål. Rundt 900.000 mennesker ble fordrevet med makt, og mot slutten av 1948 var palestinerne en minoritet i sitt eget land. To tredeler av dem var blitt flyktninger. 94 prosent av landet deres ble tatt av staten Israel med militærmakt for deretter å bli overgitt til det jødiske folket. (Alle kibbutzer i Israel ligger på arabisk eiendom.) Resten av folket ble underlagt den israelske militære okkupasjonen i 1967, da Vestbredden, Gaza, og Jerusalem ble okkupert. Løgn? Randi Thuen og hennes meningsfeller prøver å framstille Israel som en liten David, omringet av fiendtlige arabiske Goliater på alle kanter. Det er omtrent så langt fra sannheten en kan komme. Takket være Washington, er det israelske militæret det fjerde største i verden, med en luftstyrke som er mer enn dobbelt så stor som de britiske og franske luftstyrkene til sammen. Israel, med en befolkning på seks millioner, mottar nesten ti prosent av USAs bistandsbudsjett – utelukkende til våpen og krigsutstyr. «Hamas er en grusom og fryktet terroristorganisasjon som styrer folket med jernhånd.» Randi Thuen lider kanskje av selektiv hukommelsessvikt siden det virker som hun har glemt at Hamas vant valget og dannet regjering i de okkuperte områdene og Gaza. Dessuten hjalp Israel til med å bygge opp og finansiere Hamas som en del av «et direkte forsøk på å splitte og vanne ut støtten til et sterkt verdslig PLO ved å bruke et konkurrerende religiøst alternativ,» noe du finner i dokumenter fra Institute for Counter Terrorism (Israel). «De (Hamas) tvinger befolkningen til å hate jødene.» Lederen for Hamas, Ismail Haniyeh, uttalte 27. februar 2006: «Hvis Israel erklærer at de vil gi det palestinske folket en stat og gi dem tilbake alle deres rettigheter, er vi klare til å anerkjenne dem.» Randi Thuen skriver også: «Det ligger en uhørt manipulasjon bak bruken av ordet okkupasjon. «Hver gang man hører en palestinsk talsmann uttale seg i massemedia, snakker han alltid om >okkupasjonen>.» Hun kan ha rett i det. Poenget er at det ikke bare er palestinske talsmenn som uttaler seg på den måten. I over et kvart århundre har det internasjonale samfunn stått samlet om hvordan Israel–Palestina-konflikten skal løses. Det blir i praksis krevd en tostatlig avtale og Israels tilbaketrekning fra det palestinske området okkupert siden 1967. Resolusjonene i FNs generalforsamling blir vedtatt med mellom 150og160forogmellom3og6 mot. USA og Israel stemmer alltid imot. De andre nei-stemmene kunne være tungvektere som Marshalløyene, Mikronesia og Palau. Men i praksis betyr det dessverre lite. Kommer saken så langt som til sikkerhetsrådet, vil alltid USA legge ned veto. Mellom 10. september 1972 og 5. oktober 2004 ble det fremmet 39 resolusjonsforslag mot Israel for ulovlig okkupasjon, for brudd på våpenhvile, for å nekte å rette seg etter FNs resolusjoner, brudd på humane rettigheter, brudd på 4. Genevekonvensjonen, manglende respekt for resolusjon 508, 509, 516 og 519, fordømming av gjentatte angrep mot den libane- siske sivilbefolkningen, fordømming av terrorhandlinger og utenomrettslige henrettelser, kollektiv avstraffelse, stans av israelsk bosetning på okkupert område, fordømming av byggingen av muren langs en linje som ikke følger linjen fra våpentilstanden i 1949, drap på den åndelige lederen Ahmed Yassin, osv. 31. mars kunne vi lese at USAs Patriot act hindrer norske Redd Barna fra å gjenoppbygge skoler i Gaza. Den amerikanske generalkonsulen til de palestinske områdene truer med straffeforfølgelse på individnivå hvis hjelpearbeiderne samarbeider med lærere som jobber i den offentlige skolen, fordi Hamas leder departementet. Randi Thuen er med på å spre myten om at det var Hamas som brøt våpenhvilen. Våpenhvilen ble brutt 4. november 2008. Da utførte den israelske hæren en operasjon som førte til at seks Hamas-krigere ble drept. I løpet av den fem måneder lange våpenhvilen sendte Hamas ingen raketter. Det bekrefter det israelske utenriksdepartementet på sin nettside. Men provokasjonen fra Israel utløste den forventede reaksjonen og ga Israel anledning til å igangsette den lenge forberedte operasjonen «Støpt Bly». Resultatet: 1330 palestinere ble drept mot 13 israelere – flere av dem ble truffet av skudd fra sine egne. Under «operasjonen» fikk 200 utenlandske hustruer forlate området, resultatet av etnisk forskjellsbehandling (de var alle ikke-palestinere). Er dette første gangen at en sivilbefolkning er blitt nektet selve muligheten til å bli flyktninger? I tillegg er det dokumentert 20 tilfeller der israelske soldater er blitt sett skyte på kvinner og barn som bar hvite flagg. Det er framsatt beskyldninger om bruk av fosforbomber i Gazas boligområder og bruk av våpenet DIME som eksploderer med en styrke som river kroppsdeler i småbiter. Randi Thuen og hennes meningsfeller kaller det Israels rett til å forsvare seg». Kritiske røster (deriblant undertegnede) mener «massakre» er en mye riktigere beskrivelse. Jeg håper at jeg med dette innlegget ikke bare har dokumentert at Randi Thuen er historieløs, men også kunnskapsløs. Øivind Svarstad, fagorganisert siden 1966 > VOLD Skadeslutt Dere rettet i forrige medlemsblad oppmerksomheten mot to viktige og reelle problem i tjenesteytingen til personer med utviklingshemning. Det ene er at mange ansattes hverdag består av slag, spark, få gjenstander kastet etter seg, bli spyttet på, utskjelt, bli bitt osv. fra brukerne de er satt til å gi et godt tjenestetilbud til. Det andre er at tjenesteytere i behandlingsøyemed utsetter brukerne for krav og konsekvenser som verken gir resultater eller er lovlige. Kap. 4a i lov om sosiale tjenester legger føringer om et innholdsrikt liv for brukere med problematferd, men setter også tydelige begrensninger for bruk av tvang og makt. Dessverre viser tilsynsrapporter at tjenesteyterne, ti år etter at loven ble satt i kraft, fremdeles har for lite kunnskap om loven, og om hva som faktisk er tvang og makt. Reportasjen i Fagbladet viser at dette også har vært tilfelle hos tjenesteyterne i Bergen kommune. Heldigvis har kommunen nå tatt dette på alvor, og satt fokus på tvang og 52 > Fagbladet 3/2009 fbaargang2009 fbseksjonKON