NYTT Vil slåss mot fattigdom – Dette er våre medlemmer. De er fattige fordi de ikke får fulle stillinger, har eneomsorg for barn, eller ikke får boliglån fordi de tjener for lite. LOs vedtak om å bekjempe fattigdom gjør at vi tror på en forandring, sier lokalt tillitsvalgte. Å bekjempe fattigdom var en av Soria Moria-erklæringens kjernesaker. Likevel er det nesten like mange fattige i Norge i dag som for 40–50 år siden. – Jeg trodde vi hadde stønadsordninger som sikret folk et verdig liv. Men slik er det ikke. Derfor er det viktig at vi nå har fått fattigdomsbekjempelse inn i LOs handlingsprogram, sier Berit Rustad fra Fagforbundet Troms. Viktigste sak Berit Rustad og Fagforbundskollega fra Vestfold, Lene Britt Johansen, var to av delegatene som gikk på talerstolen i Folkets hus og – Ikke forsvarlige kutt i Råde Tillitsvalgte mener at ytterligere kutt i hjemmetjenesten og hjemmesykepleien i Råde kommune i Østfold vil kunne gå ut over liv og helse. Kommunen sliter med dårlig økonomi, og det er foreslått å kutte ett årsverk i hjemmetjenesten og tre årsverk i hjemmesykepleien. Ved Råde bo- og servicesenter blir en hel avdeling med åtte sykehjemsplasser nedlagt dersom kuttforslagene blir vedtatt. – Vi har kuttet og bidratt tidligere, og nå klarer vi ikke mer. Ytterligere kutt vil kunne gå ut over liv og helse, sier Anne Otterbekk, plasstillitsvalgt for hjemmebaserte tjenester i Råde. krevde tung satsing mot fattigdom. – Det skulle bare mangle om ikke LO tok dette inn, sier Lene Britt. – Dette er det spørsmålet 80 prosent av medlemmene våre har sagt at de er mest opptatt av. – Jeg visste at vi hadde mange fattige, men hadde aldri trodd det var så ille som de nye tallene fra Fordelingsutvalget viser, sier Berit Rustad. Som lokalt tillitsvalgte får de begge fattigdomsproblemer tett på livet: – En ting er den synlige fattigdommen. Men hverdagsfattigdommen som ikke synes så godt, er et like stort problem. Dette er PÅDRIVERE: Fagforbundsdelegater Berit Rustad og Lene Britt Johansen talte de fattiges sak på LO-kongressen. medlemmer som gråter fordi de ikke har råd til ferie sammen med barna sine, barn som aldri går i bursdag fordi de vet at da må de selv invitere neste gang. Hele familier er uten muligheter i hverdagen som er en selvfølge for de fleste av oss, sier Lene Britt. Tror på satsing Til tross for at Stoltenberg-regjeringen ikke har levert hva den lovet i fattigdomsspørsmålet, tror Fagforbundets to kongressdelegater på forsterket innsasts framover: – Nå tror jeg myndighetene tar tak – og da er vi i fagbevegelsen gode samarbeidspartnere, sier Berit Rustad og tilføyer: – Nå må vi sikre oss at regjeringen får fire nye år. Så kan vi i fagbevegelsen fortsette som pådrivere i arbeidet mot fattigdom. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Et flammende bål har sluknet Som 103-åring hadde Haakon Lie fortsatt et brennende engasjement som kunne ta pusten fra de fleste. Mandag 25. mai døde en av arbeiderbevegelsens største kjemper. Sammen med statsminister Einar Gerhardsen, ideolog og redaktør Olav Larssen og LO-leder Konrad Nordahl, stod Haakon Lie i spissen for å bygge opp den norske velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Med hans bortgang er den siste av «de fire store» borte. Haakon Lie ble medlem i Norsk Kommuneforbund 26. februar 1926. Da Fagbladet, som en av de siste, gjorde et stort intervju med ham i fjor høst, var KJEMPE: Håkon Lie døde 103 år gammel på Oppsal sykehjem. han opptatt av å vise fram den blå medlemsboka, og han snakket varmt om betydningen av å organisere seg. Selv var han Arbeiderpartiets viktigste organisator i en etterkrigstid preget av kald krig, rask teknologisk utvikling og viktige veivalg for nasjonen. Haakon Lie skal ha mye av æren for mange av de riktige valgene som ble gjort den gangen. Det vil alltid være ulike meninger om mennesker av hans format. Men uansett om man er enig eller uenig i de valgene som ble gjort – alle kan enes om én ting: Norge ville sett annerledes ut uten Haakon Lie! Sosial utjevning – kampen mot fattigdom og arbeid til alle, var to hjørnesteiner i hans politiske tankegods. Han slo seg aldri til ro med tingenes tilstand, men tenkte alltid framover. Så lenge hjertet slo, opprettholdt han sitt brennende engasjement. Nå har bålet sluknet. PER FLAKSTAD PF Fagbladet 4/2009 > 5 Foto: Anita Arntzen fbaargang2009 fbseksjonKIR