og små butikker, er det i dag nesten folketomt. Butikkvinduene er enten murt igjen eller stengt med skodder. Vi leverer veska til en israelsk soldat som sjekker innholdet, og går gjennom metalldetektoren. Vi ser nok ganske turistaktige ut, og ingen spør etter id-papirer. Så er vi gjennom på den andre siden – et såkalt H2-område som Israel kontrollerer. Det er her den lille jødiske bosetningen er etablert. FLYTTER IKKE: Idres Mosa Zahde er tilbudt over en million dollar for å flytte, men han har i stedet pusset opp en ekstra leilighet til sønnen. – Jeg lar meg ikke fordrive, sier han. Her er det bare noen få salgsboder og mindre enn en håndfull butikker som er åpne. Gata er så godt som folketom. Over den er det spent opp et garn, og oppå det ligger flasker, steiner og søppel. Garnet er satt opp for å beskytte palestinerne mot alt som de jødiske bosetterne i husene over kaster ned mot gaten. Siden palestinerne nå har beskyttet seg mot gjenstander, har bosetterne i stedet begynt å slenge ut alkohol, siden det er strengt forbudt og forbundet med synd blant muslimer, forteller Idres Mosa Zahde, som bor i området. Tøft område Dette går for å være et av de tøffeste områdene å bo i for en palestiner. Historiene om angrep og daglig trakassering av både voksne og barn er mange. Noen av dem er dokumentert på ulike steder som f. eks nettstedet «Youtube». Minst 1014 palestinske hjem i sentrum av Hebron er blitt forlatt, viste en undersøkelse fra 2006 som den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem gjennomførte. Idres Mosa Zahde er en av dem som holder stand. – Bosetterne ønsker meg vekk. Jeg er blitt tilbudt over en million dollar for huset mitt, men jeg vil ikke ha pengene. I stedet har jeg pusset opp en leilighet til, som jeg ønsker at den ene sønnen min skal flytte inn i, forteller han. Idres Mosa Zahde får ikke lov å gå i gaten forbi den jødiske bosetningen, derfor går vi på en sti litt ovenfor selve veien. Her viser han fram huset sitt og den nyoppussede leiligheten. Han forteller at bosettere en gang brakk armen på den yngste sønnen hans, og selv er han blitt slått ned så ettertrykkelig at tennene ble ødelagt. Men, som han sier: – Dette er min by og mitt land, Herfra skal ingen klare å fordrive meg! Fagbladet 4/2009 > 57 fbaargang2009 fbseksjonKIR