Du milde Marit Fellesskap, samarbeid og inkludering. Det er nesten som å lese Arbeiderpartiets prinsipp-program når man hører Marit Breivik snakke om håndball-ledelse. Kanskje ikke helt tilfeldig at de fant hverandre, disse to størrelsene i nyere norsk tid? Tekst: LINN STALSBERG    Foto: JUNE WITZØE DET ER ÅLREIT å endelig tone politisk flagg, sier det nye Ap-medlemmet fornøyd. Det høres på lyden at jeg er en fremmed når Fagbladet inntar Olympiatoppens lokaler på Sognsvann i Oslo. Ankommet i sorte sko som klikker når man går, er jeg en underlig fremtoning blant alle som langer ut i myke joggesko og fiffige fargerike treningsklær. Om Fagbladet er på bortebane, er Marit Breivik på hjemmebane. Vi hører henne ikke før hun plutselig står der. Joggesko lager ikke lyd. Breivik, i dag coach for lagspill hos Olympiatoppen, nylig avgått supertrener og håndballsjef, med nye mål å treffe til høsten: Nemlig å vinne valget for de rødgrønne. DET USNOBBETE antrekket gjenspeiler seg raskt i samtalen. Verdens mest suksessrike håndballtrener har intet behov for å være primadonna, selv om hun bærer flere titler; årets trener, årets trønder, i tillegg til 13 grupper på Facebook bare laget for å hylle henne. I år ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Men har hun fått griller i hodet av den grunn? Å nei. Du kan kanskje ta dama ut av Nord-Trøndelag, men du kan ikke ta Nord-Trøndelag ut av dama. Hun står støtt på grasrota. Det er noen ord Marit Breivik bruker mye: Team. Diskusjon. Jobbe sammen. – Det er viktig at dette med inkludering ikke bare blir en selskapslek, der alle beslutninger egentlig er tatt på forhånd. Hver og en i teamet må tas på alvor og involveres i beslutninger. – Er det vanskelig å beholde autoriteten når man legger opp til en så stor grad av involvering? – Nei. Jeg bidrar med min kompetanse og er synlig på beslutninger. Jeg viser vei og stikker ikke av når vi møter motgang eller når noen har det vanskelig. Dette er ikke flat struktur. Det er ingen tvil om hvor hovedansvaret ligger. LAGSPILLIDRETT, som håndball eller politikk, betyr at mange skal lykkes sammen, og Breivik avslører at det nok kan være fristende for noen å sluntre unna når mange andre på laget er veldig gode. Da, sier Breivik, må man fokusere på motivasjon og energistyring. – Energistyring? – Ja, man må bruke energi på det som gagner saken. Får du i tillegg urealistiske forventninger, kan dette få deg ut av balanse. Prestasjonsangst er lammende, sier Marit. – Vet du selv noe om akkurat det? – Ja, absolutt. Både da jeg var student, spiller og senere trener har jeg følt på dette. Også i dag tar jeg på meg oppgaver der jeg plutselig kan kjenne på denne følelsen. – Som da du sa ja til å tale på Arbeiderpartiets landsmøte i april? – He-he, ja akkurat. Da tenkte jeg «Gurimeg, var det nå virkelig nødvendig å si ja til dette?» PORTRETTET Marit Breivik ALDER: 54 år AKTUELL: Sluttet som landslagstrener i damehåndball 31. mai. Skal score nye mål sammen med Arbeiderpartiet mot valget til høsten. > Fagbladet 4/2009 > 21 fbaargang2009 fbseksjonKON