SPENT: Barnehageassistent Berit Irene Balto (44) ønsker en pensjonsløsning som likner mest mulig på dagens hvor hun er sikret to tredeler av sluttlønna fra fylte 65 år etter 30 års opptjeningstid i offentlig sektor. Venter i spenning – Jeg kjenner bare én person i barnehagen som jobbet til hun var 62. Jeg er redd for at de som går av med pensjon tidlig, vil tape, sier barnehageassistent Berit Irene Balto. Vi møter henner mens partene fortsatt er i mekling om hennes framtidige pensjon. > FAGFORBUNDETS HOVEDKRAV Garantert pensjon på 66 prosent av sluttlønna når du har fylt 65 år og har 30 års opptjeningstid. FORHANDLER: Klemet RønningAaby, pensjonsforhandler for Fagforbundet, ønsker at medlemmene skal få i pose og sekk. Tekst: VEGARD VELLE    Foto: ERIK M. SUNDT Balto frykter en løsning hvor folk må betale store deler av pensjonen selv. – Ikke alle har råd til å spare. Det er dyrt å bo, og mange er alene med barna. Samfunnet må støtte dem som har dårlig råd, mener Balto, som jobber i Bellevue gård og samisk barnehage i Oslo. Mest ønsker hun seg dagens pensjonsløsning som sikrer to tredeler av sluttlønna fra fylte 65 år. Pose og sekk – Nå må vi forsøke å videreføre det beste fra den gamle ordningen, samtidig som vi får del i positive sider ved den nye. Hvis noen syns dette høres ut som at vi vil ha i pose og sekk, har de helt rett. Det er ikke vi som har bedt om det nye systemet, sier Klemet Rønning-Aaby, pensjonsforhandler for Fagforbundet. Han vil ikke uten videre akseptere hovedargumentet bak pensjonsreformen, at den såkalte eldrebølgen betyr høye utgifter for samfunnet. – Eldreargumentet kan diskuteres. Jeg skjønner at dersom folk blir 120 år, er det et pensjonsøkonomisk problem. Men vi er ikke der. Norge har aldri vært så rikt som nå. Og hvis arbeidsløsheten øker til EU-nivå, blir det ikke snakk om at arbeidstakerne må jobbe lenger, men om at de skal få jobb. De tre viktigste kampsakene – De tre viktigste kampsakene våre er for det første at de som pensjonerer seg når de er 62, får et skikkelig pensjonsnivå. For det andre at løsningen er gjenkjennbar slik at folk kan se hva slags pensjon de vil få. For det tredje en samlet sett god ordning, med andre ord gode ytelser til pensjo- nister som trenger dem mest, sier Rønning-Aaby. Han kan ikke love at framtidas 65åringer vil ende opp med to tredeler av sluttlønna etter tretti års opptjeningstid slik de kan etter gammel ordning. De som krever dette ser bort fra stortingsvedtaket om levealdersjustering, hevder han. Bare ett alternativ – Vi vil ha en avtalefestet pensjon (AFP) og en tjenestepensjon som er like bra som eller bedre enn dagens ordninger. Hovedutfordringen har vært å sikre pensjonen til sliterne, de med lavere og midlere inntekt, da det er i dette lønnsnivået svært mange er. Flertallet av disse har ikke muligheten til å stå lenger i arbeid og kan dermed heller ikke bøte på pensjonen ved å jobbe til de er 70 år, forteller RønningAaby. Fagforbundets medlemmer går generelt tidlig ut i arbeid, men avslutter også tidlig, ofte fra krevende jobber med høye uføreandeler. Akademi- 14 > Fagbladet 4/2009 fbaargang2009 fbseksjonSAM