JANS HJØRNE Uklart om lovforslag – Det er fortsatt uklart når Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ha ferdig en lovproposisjon om ny yrkesskadeforsikring, sier avdelingsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt, Helge Kjuus til arbeidsmiljø.no. Forslaget har vært på en lengre høringsrunde, og mye av uenigheten dreier seg om årsakskravene, det vil si hvor sannsynlig det er at visse forhold i arbeidet har forårsaket sykdommen eller skaden. Dagens yrkessykdomsliste, som har stått så å si urørt i over 50 år, reflekterer i stor grad det gamle industrisamfunnet, og det har kommet mye kritikk fordi mange av lidelsene forbundet med kvinnedominerte yrker innenfor blant annet omsorg og renhold faller utenfor. PF Flere kvinner over 50 i arbeid Selv om finanskrisen har rammet Storbritannia hardt, er flere britiske kvinner over 50 år i jobb enn for ett år siden. Det er samme tendens i Norge. 2,38 millioner er uten jobb i Storbritannia. Men godt voksne kvinner ser ikke ut til å bli presset ut av det britiske arbeidslivet selv om arbeidsløsheten har steget til 7,6 prosent, det høyeste nivået på ti år. Tvert imot er kvinner over 50 år den eneste aldergruppa som har opplevd økt sysselsetting det siste året. Ifølge fersk statistikk var 32.000 flere kvinner i alderen 50 til 59 år i arbeid i mai 2009 sammenliknet med et år tidligere. Det er en økning på 1,2 prosent i absolutte tall. Også i Norge ser eldre arbeidstakere ut til å klare seg relativt godt, særlig kvinnene. I aldersgruppen 50–64 år var det 6000 flere sysselsatte både blant menn og kvinner hvis man sammenlikner andre kvartal i fjor med andre kvartal i år. ØKT SYSSELSETTING: Eldre kvinner støtes i liten grad ut av arbeidslivet på grunn av finanskrisa. Det er en økning i absolutte tall på 1,7 prosent for menn og 1,9 prosent for kvinner. Men også i Norge øker antall eldre, og sysselsettingsprosenten blant menn ligger på samme nivå som for ett år siden, mens den for kvinner har økt med 0,5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser også at det er spesielt menn som er rammet av arbeidsløshet som følge av den økonomiske krisen. Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-AKTUELT Usikker jobb å være rådmann I løpet av de siste ni åra har 108 rådmenn ufrivillig gått fra jobben. I mange saker er årsaken behovet for en syndebukk, skriver frifagbevegelse.no – Dette er tragisk, det fins ikke annet uttrykk for det som skjer, sier Yngve Øhrbom, rådmann i Nord-Odal og leder av Fagforbundets rådmannsforening. Den har rundt 100 rådmenn og vel 300 andre kommunale toppsjefer som medlemmer.    PF Skattekutt = velferdskutt Skattedebatten er framtredende i årets valgkamp. Regjeringen vil prioritere fellesskap framfor skattekutt. Høyrepartiene, med Frp i spissen, vil ha skattelette. Deres skattekuttforslag vil først og fremst bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine, mens vanlige arbeidstakere kanskje vil sitte igjen med noen få tusenlapper mer i lommeboka. Mesteparten av dette vil spises opp av høyere egenandeler og økte avgifter. Egentlig er det merkelig at det ikke er åpenbart for de aller fleste at skal vi ha en god offentlig velferd, så må alle bidra gjennom skatteseddelen. Fagforbundet er opptatt av at det fins nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle innbyggere. Likevel skal vi selvfølgelig ikke betale mer skatt enn nødvendig. Det er ikke noe mål å øke skatten, men at det fins nok penger til å løse oppgavene. Vi må Frps skattekuttforslag vil bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine. sørge for at de med mest penger er de som bidrar mest til felleskassa, og da må vi ha en solidarisk og progressiv skatt. Skattene skal brukes til omfordeling, og de med lave inntekter skal betale minst. Regjeringen sier at det er et mål at de økonomiske forskjellene skal reduseres. I følge Magnus Marsdal i boka Frp på 1-2-3, var det i 2008 slik at de rikeste én prosent av befolkningen, hadde en større del av inntektskaka enn på 60 år. Slik ønsker ikke nordmenn flest at det skal være. Det er stor oppslutning om rettferdig fordeling, små forskjeller mellom folk og en sterk, offentlig velferdsstat. Andelen fattige øker, og mer enn 70.000 barn i Norge lever i familier med en inntekt som er under fattigdomsgrensa. Det betyr at de ikke kan delta i sosiale aktiviteter på linje med andre barn. Fagforbundet mener at de fattige har rett på sin del av velstanden og at sosialsatsene må økes. Det blir mindre til de fattige hvis det kuttes i skattene. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Siden 2005 har det blitt tatt inn over 50 milliarder kroner mer til fellesskapet. Det aller meste er tatt fra de rikeste. Det har gitt oss bedre velferdstjenester. Dette er en utvikling vi ønsker skal fortsette også de neste fire årene. Mitt ønske er at alle medlemmene i Fagforbundet bruker stemmeretten sin den 14. september. Fagbladet 5/2009 > 7 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2009 fbseksjonHEL