AKTUELT Modne menn til omsorgssektoren – Kampanjer for økt rekruttering til pleie og omsorg bør rettes inn mot voksne menn, mener Helge Svare. Filosof og forsker Helge Svares bok Menn i pleie og omsorg ble nylig lansert på Høgskolen i Telemark. Svare minnet om at vi trenger minst 54.000 nye årsverk for å møte behovene i eldreomsorgen i løpet av de neste 20 årene. – Og det er ingen selvfølge at vi klarer å møte den utfordringen, sa forfatteren som arbeider ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). Fordeler ved balanse Behov for flere hoder og hender i omsorgssektoren er ikke det eneste argumentet for å øke rekrutteringen av menn. – Arbeidsmiljøet blir bedre ved en god kjønnsbalanse, sier Helge Svare. Han hevder også at bedrifter REKRUTTERING: – Kanskje bør vi rette rekrutteringskampanjene først og fremst mot de voksne mennene, sier forsker og forfatter Helge Svare. Voksne menn Det var prosjektet Menn i omsorgsyrker (MiO) som sammen med Universitetsforlaget arrangerte boklanseringen. Svare har undersøkt både holdninger og daglig virke blant flere grupper. En av dem er mannlige sykepleierstudenter som viste seg å være et par år eldre enn sine kvinnelige medstudenter. Muligheten til å få flere mannlige sykepleiere knytter seg, ifølge Svare, først og fremst til voksne menn. – Dette er stort sett menn i 40årene som tidligere har hatt et maskulint yrke, men som nå gleder seg til å gå ut i en ny jobb som de forventer å oppleve som meningsfylt. De er blitt mer modne siden de første gang valgte en yrkeskarriere, og de velger nå et yrke som forutsetter en viss grad av modenhet. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN som har et mangfold i sitt personale, blir mer fleksible og dermed dyktigere til å møte nye utfordringer. – Videre er det ut fra et likestillingsperspektiv en fordel om gutter vokser opp uten så mange føringer for hvilke yrker som passer seg for enmann.Deterjosyndatdepå grunn av tradisjonelle kjønnsrolleholdninger skal gå glipp av et fint yrke, mener han. – Dessuten bør brukerne ha rett til både kvinner og menn rundt seg. Forebygging der du bor Bedre hverdag på gård Fire kommuner i Nord-Trøndelag tilbyr hjemmeboende med demens å komme ut på jevnlige gårdsbesøk. Tilbudet gis for å skape en bedre hverdag for dem som bor hjemme. Erfaringer fra andre steder tilsier at gårdsarbeid og andre aktiviteter gir en bedre hverdag, sier Yngve Skåra hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til NRK. Han viser til erfaringer fra Vestfold som tyder på at slike tilbud utsetter behovet for en plass på sykehjemmet med mellom et halvt og halvannet år.    KES Samhandlingsreformen ble lagt fram av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i juni. – Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant framfor å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke, og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide, sa statsministeren da han presenterte hovedpunktene i reformen. – Kommunene skal styrkes, de skal settes i stand til å følge opp pasientene med mye større kraft enn i dag. Derfor er samhandlingsreformen langt på vei en kommunehelsereform, sa han. – Flere kommuner har bygd opp distrikts- og lokalmedisinske sentre med senger for pasienter som ikke trenger sykehus. For noen pasientgrupper erstatter dette tilbudet helt eller delvis sykehusopphold. Dette er bra for pasienter, for pårørende og mer effektivt for helsevesenet. Slike sentre skal vi ha flere av, sier Hanssen. Mange har til nå vært misfornøyd med koordineringen av tjenestene. Regjeringen vil derfor pålegge helsetjenestene å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en kontaktperson i tjenesten. I statsbudsjettet for 2010 vil regjeringen foreslå 230 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenester. I tillegg foreslås 10 millioner kroner til veiledningsmateriell, kunnskapsoppbygging og evalueringer. KES Fagbladet 5/2009 > 29 fbaargang2009 fbseksjonHEL