Sosionomstudentene i Bergen motiverer brukerne til selv å finne løsninger. De unge sosialrådgiverne har tid og nettverk til dem som ikke finner fram i systemet. Tekst: KARIN E SVENDSEN    Foto: EIVIND SENNESET – Det er lett å gi råd, men vi skal jo helst mobilisere klienten til selv å finne løsninger. Det er Ståle R. Vikeby som på denne måten formulerer sin rolle som hjelper. 19-åringen fra Mysen i Østfold er en av 10 sosionomstudenter ved Høgskolen i Bergen som arbeider frivillig ved BUS (Bergen uavhengige sosialrådgivning). Siden januar har han tatt imot klienter en ettermiddag i uka sammen med Helene Fredheim, Ida Taugard Bakken og Linn Hartvedt. De fire er et team, og de er alltid to studenter i møte med brukerne. Lav terskel De som oppsøker BUS, er ifølge Vikeby mennesker som sliter i systemet, folk som ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp, og som kanskje har vært innom hjelpeapparatet uten å få den hjelpa de har krav på. – Folk kommer hit, så det er tydeligvis behov for et slikt lavterskeltilbud, sier Vikeby. Etter noen måneder med frivillig arbeid og en 11-ukers praksisperiode ved BUS har han likevel gjort seg noen tanker om hvorfor studentene fyller et behov. – Vi har mange klienter som tenker at deres problem er en fillesak, og som derfor syns det er vanskelig å oppsøke Nav. Men hit kommer også mennesker som ikke har kommet gjennom hos Nav. Det er jo en kjent sak at du    snakke med, andre har alvorlige REFLEKSJON: – Vi prøver å få klientene til selv å komme fram til løsninger på problemene sine, sier sosionomstudentene Ståle R. Vikeby, Helene Fredheim og Ida Taugard Bakken. skal ha høy kompetanse for å bruke det ordinære hjelpeapparatet. Dessuten er det sjelden de gode historiene kommer fram, og mange har derfor et negativt inntrykk av Nav. – Men vårt viktigste fortrinn er nok at vi har tid. Klientene opplever at vi bruker den tida som trengs på hver enkelt sak, sier sosionomstudenten. Gir teorien mening Sosionomstudentene som arbedier ved BUS, møter mange ulike utfordringer gjennom sine klienter. – Uansett hva folk kommer for, ser vi ofte at det ligger noe bak det de først legger fram. Enkelte trenger noen å psykiske problemer, forteller Vikeby. Han begynte selv med stor ydmyk- het og spurte seg selv hva han som 19åring kunne bidra med. – Men jeg har lært mye, særlig gjennom møtene med klientene, og jeg føler jeg har utvikla meg, sier han. – Og så er det jo litt pedagogikk oppi det hele. Vi har fast veiledning to timer i uka, pluss at vi kan kontakte veilederne når vi trenger det. I tillegg har vi en ressursgruppe med fagfolk som vi ringer når det er noe spesielt. Høgskolen i Bergen sørger for driften av BUS, mens Bergen kommune støtter tiltaket med gratis tolketjeneste. Fagbladet 5/2009 > 41 Sin egen løsnings smed fbaargang2009 fbseksjonHEL