BARE SPØR!    Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring > > > Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker. 24 > Fagbladet 5/2009 Kompetanseheving i pleie og omsorg SPØRSMÅL: Jeg er utdannet hjelpepleier med to års tilleggsutdanning på høgskolen innen helse- og sosialfag. For min personlige utvikling har kompetansehevingen vært utbetinget positivt både i arbeid og generelt, men lønnsmessig en gedigen skuffelse. Vi blir forespeilet et lønnstillegg på 10.000 kroner per år for hver bestått eksamen som gir studiepoeng. Men – hvis man er så heldig å få godkjent merutdannelsen (det tar tid), begynner overraskelsene. Grunnlønnen som jeg trodde ville gå opp med 10.000 kroner per år, står på stedet hvil. I stedet gis et karrieretillegg og en ny tittel; spesialhjelpepleier. Dette tillegget regnes ut etter hvor stor stillingsbrøk man innehar – altså er det bare de som jobber 100 prosent som får noe igjen for strevet. Er det bare jeg som reagerer på dette? Anne-Brith SVAR: Uttelling for kompetanse har ved flere tariffoppgjør vært et viktig krav for Fagforbundet. var også enige om å tilrå følgende normer for lønnstillegg. En økning på ca. 20.000 kroner for et års etter- og videreutdanning og/eller vurdert relevant realkompetanse. For etter- og videreutdanning av kortere varighet, benyttes lønnsrelasjo- nen forholdsmessig, eksempelvis en lønnsøkning på ca. 10.000 kroner for et halvt års varighet. I ditt tilfelle med to års tilleggsutdanning, bør denne kart- leggingen og forhandlingene deretter gi uttelling i henhold til meklingsman- nens møtebok ved tariffoppgjøret i 2008. De tillitsvalgte der du jobber er de rette til å informere deg om status og framdrift for dette arbeidet. Ann-Mari Wold, fagleder i forhandlingsenheten uttak av AFP i fra din resterende 10 prosentsstilling. Reglene for dette finner du i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, vedlegg 4. Vi vil imidlertid sterkt anbefale deg å kontakte KLP, som har alle data om dine opparbeidede rettigheter i pensjonsordningen. Bare KLP kan gi deg et endelig svar på om du fyller alle vilkårene for uttak av AFP. Fagforbundet anbefaler som hovedregel ikke bruk av AFP når noen ønsker å fratre stillingen på grunn av sviktende helse. Dersom de medisinske vilkårene er til stede, anbefaler vi uførepensjon fremfor AFP. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten Ved tariffoppgjøret i 2008 fikk kompetanse stor oppmerksomhet. Det var enighet mellom KS og LO/Fagforbundet om å sette i verk tiltak for å kartlegge, verdsette og utvikle de ansattes kompetanse i tariffperioden. Frist for kartleggingen var 1. april i år, på grunnlag av resultatet av kartlagt kompetanse skal det opptas forhandlinger med arbeidsgiver om endret lønn for ansatte som kan dokumentere en kompetanse de benytter i sitt arbeid, og som det ikke gis lønnskompensasjon for. Partene AFP og deltid SPØRSMÅL: Jeg er barne- og ungdomsarbeider og jobber på en skole. Der har vi avtalefesta pensjon. Jeg har i alle år jobbet i ca. 40 prosent stilling. Nå er jeg delvis ufør, og jobber ti prosent. Kan jeg gå av med avtalefesta pensjon om tre år når jeg fyller 62? Skoleassistent SVAR: Med uførepensjon tilsvarende 30 prosent av full stilling fra tjenestepensjonsordningen, vil du i prinsippet kunne kombinere uførepensjonen med fbaargang2009 fbseksjonKIR