Raus fattigdom På Fattighuset gir de. Først tar de imot – så deler de videre. Mat, klær og nærvær. Johanna Engen og Aino Nesjan har slett ikke mistet humøret. Men Johanna husker første gang hun lusket ned til Fattighuset etter mat. Neste gang satt hun litt før hun dro hjem igjen. Nå kommer hun for samværet og muligheten til å gi tilbake. – Nei, jeg har ikke alltid vært fattig. Jeg har aldri vært rik, men fattig ble jeg først etter at jeg ble uførepensjonist, sier Johanna. – Det er ikke bare de som tigger som er fattige. Jeg kan spasere gjennom hele byen uten at folk ser at jeg er fattig. Fattigdom dreier seg om ikke å kunne delta i samfunnet, og å være avhengig av hjelpetiltak.    > Fagbladet 5/2009 > 49 fbaargang2009 fbseksjonKIR