STORTINGSVALG 2009 TEMA EN FJERN DRØM: Som 30-åring er det tid for å tenke etablering, men å kjøpe leilighet er en umulig tanke når man er alene og ikke har rike foreldre som kan betale, sier Hans Fredrik Strand. Håpet om å komme inn på boligmarkedet forblir i alle fall en fjern drøm så lenge høyresida sitter ved makta, tror Hans Fredrik. " Skal du inn på boligmarkedet i Oslo i dag, kreves det to lønninger og ofte starthjelp fra foreldre i tillegg. " For meg er det ikke aktuelt å be faren min om hjelp. Jeg kommer fra en stor familie med sju søsken. Tidligere fantes det tjenesteboliger. Da var det stas å kunne få seg en kommunal leilighet, så kunne man bo rimelig og FOR MEG ER DET IKKE AKTUELT å BE FAREN MIN OM HJELP.ª legge seg opp penger. Nå er det bare de aller mest vanskeligstilte som blir stua sammen i kommunale boliger. " En kollega som var eneforsørger med to barn, ble kasta ut av tjenesteboligen fordi kommunen skulle selge, og de hadde ikke noe annet å tilby henne, sier Hans Fredrik Strand. Han mener vi i dag har fått et klasseskille mellom de som eier og de som ikke eier egen bolig. Etter mange års boligboom setter han sin lit til at de rødgrønne får fornyet tillit og deretter tar tak for å utjevne dette klasseskillet. " Generasjonen før oss, dessertgenerasjonen, nøt godt av gunstige låneordninger i Husbanken. Vi i smulegenerasjonen må løse problemene selv. Det eneste jeg kan håpe på, er at den økonomiske krisa fører til at jeg kan gjøre et godt kjøp fordi noen andre har gått på en smell. Men bare tanken får meg til å føle meg som en gribb. Besværlig borgerplikt I år kan virkelig sofavelgerne bestemme hvem som vinner valget. Et drømmevalg for en som forsker på borgerens valgatferd. Fra åttende etasje på Institutt for statsvitenskap i Oslo sitter professor Hanne Marthe Narud og følger med de politiske sakene som opptar folket, politikerne og mediene.  Nesten 50 prosent bestemmer seg i siste liten, i de siste fire ukene av valgkampen. De eldste er mest trofaste, mens de middelaldrene er i stadig større bevegelse mellom partiene og blokkene. Hjemmesitterne avgjør  Valgdeltakelsen går ned, men fortsatt stemmer over 75 prosent av befolkningen. Særlig ved stortingsvalg går folk til urnene. Mens deltakelsen er litt lavere ved kommune- og fylkestingsvalg. Alder, utdanning og til en viss grad lommeboka avgjør hvem du stemmer på. Jo mer du har av alt, jo mer nærmer du deg høyresiden. Det stopper ikke med det. Alder, utdanning og størrelse på lommeboka avgjør også om du er hjemmesitter eller ei.  I praksis betyr det at hvis alle på østkanten i Oslo stemte like iherdig som de på vestkanten, så vil de rødgrønne vinne, forklarer Narud. De eldste er best De to siste stortingsvalgene stemte 55 prosent av unge mellom 18 og 25 år. Så øker deltakelsen sakte. Og fortsatt er de gamle eldst og gjør sin borgerplikt best. 83 prosent av de over 60 år stemmer.  Når folk nærmer seg 30 år og stifter familie og får barn, blir de merkbart mer engasjert i politikk. Det er jo naturlig, og slik har det alltid vært. Vi får håpe at det fortsetter slik, sier Narud med et bekymret blikk mot Europas valgdeltakelse som er sterkere nedadgående enn her nord. Rødgrønn spenning I skrivende stund fosser Frp fram på meningsmålingene. Hva må de rødgrønne gjøre for å vinne valget?  De må få tvilerne ut av sofaen. De må mobilisere kjernevelgerne sine, og fagbevegelsen. Det er viktig å vinne de unge, men de må heller ikke glemme de eldre. De eldre har hittil vært mest trofaste, men det holder på å forandre seg. Blokkhopping De eldre er ikke så trofaste som de en gang var. Nå hopper flere helt fra Ap til Frp, og kanskje også tilbake i løpet av tre valg. Det gjør velgeratferden mer uoversiktlig. Blokkoverskriding økte på 80-tallet. I 1965 var det omkring seks prosent som byttet side. I 2005 var tallet økt til 16 prosent.  Skolevalgene viser hvilken vei vinden blåser. Riktignok stemmer elevene mer på fløyene, men fordelingen er en god indikator. Kvinner stemmer Like mange kvinner som menn avgir stemme. Slik har det vært siden folkeavstemningen om alkohol på 20-tallet. Da gikk kvinner av huse for å stemme  og det har de fortsatt med. Men de stemmer litt mer til venstre enn mennene, og de stemmer for offentlig velferd og en sterk offentlig sektor. Fortsatt går få kvinner til Fremskrittspartiet. Den store spenningen er om hjemmesitterne og vaklende velgere gjør sin borgerplikt på valgdagene. Svaret får vi 14. september. Tekst: TITTI BRUN Professor Hanne Marthe Narud. Fagbladet 5/2009 > 15 Foto: ERIK M. SUNDT fbaargang2009 fbseksjonKON