AKTUELT Foto: Eivind Senneset Sin egen løsnings smed REFLEKSJON: – Vi prøver å stille spørsmål og samtale med klientene slik at de selv kommer fram til smarte løsninger på problemene sine, sier Ståle R. Vikeby, sosionomstudent og frivillig ved BUS. Her sammen med kollegene Helene Fredheim og Ida Taugard Bakken. Gir teorien mening Ståle R. Vikeby og de andre sosionomstudentene som arbeider ved BUS, møter mange ulike utfordringer gjennom sine klienter. – Uansett hva folk kommer for, ser vi ofte at det ligger noe bak det de først legger fram. Enkelte trenger noen å snakke med, andre har alvorlige psykiske problemer, forteller Vikeby. Han begynte selv med stor ydmykhet og spurte seg selv hva han som 19-åring kunne bidra med. – Men jeg har lært mye, særlig gjennom møtene med klientene, og jeg føler jeg har utviklet meg, sier han. – Og så er det jo litt pedagogikk oppi det hele. Vi har fast veiledning to timer i uka, pluss at vi kan kontakte veilederne når vi trenger det. I tillegg har vi en ressursgruppe med fagfolk som vi ringer når det er noe spesielt. Høgskolen i Bergen sørger for driften av BUS, mens Bergen kommune støtter tiltaket med gratis tolketjeneste. Tekst: KARIN E SVENDSEN Sosionomstudentene i Bergen motiverer brukerne til selv å finne løsninger. De unge sosialrådgiverne har tid og nettverk til dem som ikke finner fram i systemet. – Det er lett å gi råd, men vi skal jo helst mobilisere klienten til selv å finne løsninger. Det er Ståle R. Vikeby som på denne måten formulerer sin rolle som hjelper. 19-åringen fra Mysen i Østfold er en av ti sosionomstudenter ved Høgskolen i Bergen som arbeider frivillig ved BUS (Bergen uavhengige sosialrådgivning). Siden januar har han tatt imot klienter en ettermiddag i uka sammen med Helene Fredheim, Ida Taugard Bakken og Linn Hartvedt. De fire er et team, og de er alltid to studenter i møte med brukerne. Lav terskel De som oppsøker BUS, er ifølge Vikeby mennesker som sliter i systemet, folk som ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp, og som kanskje har vært innom hjel- peapparatet uten å få den hjelpen de har krav på. – Folk kommer hit, så det er tydeligvis behov for et slikt lavterskeltilbud, sier Vikeby. Etter noen måneder med frivillig arbeid og en elleveukers praksisperiode ved BUS, har han likevel gjort seg noen tanker om hvorfor studentene fyller et behov. – Vi har mange klienter som tenker at deres problem er en fillesak, og som derfor syns det er vanskelig å oppsøke Nav. Men hit kommer også mennesker som ikke har fått gjennomslag hos Nav. Det er jo en kjent sak at du skal ha høy kompetanse for å bruke det ordinære hjelpeapparatet. Dessuten er det sjelden de gode historiene kommer fram, og mange har derfor et negativt inntrykk av Nav. – Men vårt viktigste fortrinn er nok at vi har tid. Klientene opplever at vi bruker den tida som trengs på hver enkelt sak, og at de får god hjelp her, sier sosionomstudenten. 28 > Fagbladet 5/2009 Lov mot diskriminering Diskrimineringslovutvalget foreslår en ny samlet lov mot diskriminering. Samtidig vil utvalget både utvide og styrke vernet mot diskriminering. Likestillingsloven kom for 30 år siden med forbud mot diskriminering på grunn av kjønn. Men diskriminering og likestilling handler ikke bare om kjønn, men også om etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Det skal som i dag være forbudt å diskriminere noen på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn eller alder. Utvalget går inn for å utvide vernet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering eller politisk syn til å gjelde på alle områder, og ikke bare i forhold til arbeid og bolig som i dagens lovverk, opplyser Barne- og likestillingsdepartementet. Utvalgets flertall foreslår at loven også skal gi et vern mot forskjellsbehandling av andre liknende forhold ved personer. fbaargang2009 fbseksjonKON