FOKUS Den rødgrønne regjeringen lovet stans i privatisering og konkurranseutsetting. Men markedstilpasning skjer fortsatt. Regjeringens forvaltningsmelding viser liten vilje til endring. Kvalitetskommuneprogrammet er derimot en praktisk offensiv mot markedsreformer. > HELENE BANK seniorrådgiver i For velferdsstaten Fokusforfatteren mener at et konstruktivt trepartssamarbeid mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte er løsningen for å utvikle kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet. Valget står mellom marked eller styring 36 > Fagbladet 5/2009 KVALITETSKOMMUNER var svar på et kupp. Et globalt kupp der konkurranseutsetting og privatisering ble presentert som eneste vei til fornying av offentlige tjenester, en ideologi som mistenkeliggjør offentlig ansatte. Internasjonale institusjoner og avtaler presser politikere videre i markedsrettingen. Sterke fagorganisasjoner har gjort konkurranseutsetting og privatisering til fyord i den politiske debatten. Fagforbundet var hjernen bak dagens kvalitetskommuneprogram. Kjernen i arbeidet er fornying av offentlig sektor. En bedre kommune skapes med aktive og fornøyde ansatte og innbyggere. Den rødgrønne regjeringen har videreført arbeidet med formalisert trepartssamarbeid, brukermedvirkning og forskere som har fulgt og studert resultatene i kommunene. Men trollet har flere hoder. New Public Management (NPM) innebærer frie brukervalg, konkurranse, bestiller–utførermodeller og lønnsomhetsregnskap for å fremme videre markedsretting. I 2005 lovet den rødgrønne regjeringen stans i privatisering og konkurranseutsetting. Men tidligere tiltak lever sitt eget liv. FORVALTNINGSMELDINGEN skiller mellom virksomheter som er en «del av staten som rettssubjekt» og de som ikke er det. Regjeringen tolker det slik at EUs konkurransepolitikk gjelder for den siste typen selskap, som for eksempel særlovsselskap, statsforetak, helseforetak, statlige aksjeselskap og stiftelser. I stedet for å skjerme offentlig sektor mot EUs konkurranseregler, skriver regjeringen at «Statlege verksemder som opererer i ein marknad i konkurranse med andre, bør Alternativet ville være å definere sentrale offentlige tjenester som såkalt «egenregi». I EUretten er det en offentlig tjeneste der konkurransepolitikken ikke gjelder. Nytt norsk lovforslag om vann og avløp er et slikt eksempel. LØNNSOMHETSREGNSKAP og bestiller–utførermodeller innføres for at offentlige tjenester skal kunne sammenliknes med private. Metoden fører blant annet til at markedspriser blir lagt til grunn for offentlig eiendom. Dermed oppstår fiktive underskudd på leie av egne lokaler som må dekkes opp over driftsbudsjettet. Senter for «Vi må kreve at det utvikles permanente ordninger som kan hindre og forsinke markedsliberalistene.» organiserast som selskap. Statlege verksemder som opererer i ein marknad, og som òg skal fremme viktige sektorpolitiske omsyn, bør organiserast som statsføretak.» statlig økonomistyring (SSØ) i Finansdepartementet anbefaler bruk av lønnsomhetsregnskap i stat og kommuner. Skal vi tro finansministeren, lover hun nå at regjeringen ikke vil bruke fbaargang2009 fbseksjonKON