NYTT > TRENGER 90.000 HELSEARBEIDERE Hvert år framover vil det bli økende mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere, ifølge SSB. I dag er det rundt 70.000 årsverk med helsefagarbeidere, SSB anslår at behovet kan øke med drøyt 40.000 årsverk i 2030. Fordi mange jobber deltid, betyr det nær 70.000 personer. SSB spår en underdekning på rundt 13.000 sykepleierstillinger i 2030. > IKKE RENHOLDSANBUD Kommunestyret i Austevoll stemte i sommer ned forslaget om å konkurranseutsette renholdet i kommunen. Lederen i Fagforbundet Austevoll, Kari Suphammer, mener det var viktig at forbundets tillitsvalgte fikk komme med innspill tidlig i prosessen, og at deres innspill fulgte saken fram til politisk behandling. > NYE KRAV TIL AMBULANSEPERSONELL Nye krav til ambulansepersonell kan føre til færre stasjoner i Sogn og Fjordane. Det kan også føre til at pasienter må vente lenger på hjelp, skriver avisen Firda. Fra og med 1. april neste år skal minst en av ambulansepersonellet i hver bil ha fagbrev. En mulighet for å få tilgang på kvalifisert personell er å ha færre, men større ambulansestasjoner. > BEDRE HÅNDHYGIENE GIR FÆRRE INFEKSJONER Når alle på sykehuset rengjør hendene som de skal, blir pasientene fortere friske og Ahus sparer millioner. Ved nyttår startet aksjon «Rent sykehus». Målet var å redusere tallet på sykehusinfeksjoner fra 4,5 prosent til under 3. I mai var tallet allerede nede i 2,4. – Jeg er stolt, sier sykehusdirektør Erik Kreyberg Normann til Romerikes Blad. > FORENING MOT TVANGSSAMMENSLÅING 120 ordførere har meldt interesse for å være med i Lokalsamfunnsforeningen som skal jobbe mot tvangssammenslåing av kommuner. Foreningen ble formelt stiftet og interimsstyre valgt på et møte i Fagforbundets lokaler i Oslo i slutten av juni. 6 > Fagbladet 5/2009 Endelig opphold Et fem års mareritt er over. Mot alle odds klarte indiske Anita Wilhelmsen å få utlendingssaken sin gjennom tre rettsinstanser, helt opp til Høyesterett, som kritiserte Utlendingsnemnda uvanlig sterkt. Som en kasteløs og skilt kvinne ville hun stått helt uten rettigheter i hjemlandet. Som tidligere gift ville hun blitt betraktet som oppbrukt. Systemet var helt feil Fagforbundet i Horten bisto Wilhelmsen i den tøffe perioden, og leder Vigdis Klausen er lykkelig over resultatet. – Jeg syns det var urettferdig at en slik jente skulle skyfles ut av landet. Systemet føltes helt feil. Reglene var altfor firkanta. Fagforbundet i Horten har lært at det nytter å stå på og ikke gi opp, sier Klausen. Mannen dumpet henne Det var som 18-åring hun kom hit med sin norske ektemann. Raskt fikk hun seg jobb i kommunen som nattvakt på et hjem for psykisk utviklingshemmede. Et halvt år før hun ville fått opphold i landet på grunn av ekte- Foto: Ellen Johannessen, Gjengangeren MARERITTET ER OVER: Anita Wilhelmsen feiret oppholdstillatelsen med blomster og champagne. skapet, fant mannen seg en annen kvinne og skilte seg fra Anita. Dermed sto hun uten noen rettigheter. Arbeidsgiveren sa hun ikke lenger hadde noen jobb. Og utlendingsmyndighetene ba henne reise hjem. Det var i 2004. Siden den gang har Anita Wilhelmsen kjempet. Vurderte selvmord – Jeg holdt på å gi opp mange ganger. Jeg var veldig langt nede og vurderte å ta livet mitt. Jeg syns myndighetene behandlet meg urettferdig, forteller Wilhelmsen. Heldigvis sto Fagforbundet på hennes side. Og lokalpolitikeren Alf Henriksen (Rødt), som var med på alle møter og alltid var der for henne. De pratet med henne når hun var deprimert og fortalte at hun ikke måtte gi opp. De startet en kronerulling for å betale rettsomkostningene. Og skrev brev til statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som aldri svarte. Fagforbundet fikk protokollført at Wilhelmsen kunne returnere i jobben dersom hun fikk oppholds- og arbeidstillatelse. Og sørget for at hun hadde ordføreren i ryggen. Innelåst i sju måneder Men det hjalp ikke i tingretten. Etter nederlaget der måtte Wilhelmsen gå i dekning. I sju måneder holdt hun seg innelåst. Det har vært en lang og vanskelig kamp. Jeg er ikke lenger den samme som før, innrømmer hun. Men drømmene hennes ble til slutt oppfylt. Tekst: VEGARD VELLE Omkamp om arbeidsmiljøloven? Bondevik-regjeringen fikk aldri iverksatt vedtakene om omfattende svekkelser av arbeidsmiljøloven. Men den er ikke fredet for alltid. I tillegg til forverringer i arbeidsmiljøloven, sto også tjenestemannsloven for fall under Bondevik-regjeringen. Både økt bruk av midlertidige ansettelser og mer bruk av overtid, var vedtatt av de borgerlige. I tillegg ville de utvide normalarbeidsdagen til 13 timer. Vedtakene skulle iverksettes 1. januar 2006, året etter forrige stortingsvalg. Bondevik & co ble avløst av Stoltenberg-regjeringen, som raskt reverserte disse planene. – Blir Siv Jensen statsminister, vil de borgerlige partiene ta opp igjen forslagene om å svekke arbeidsmiljøloven og fjerne tjenestemannsloven. Sykelønnsordningen vil også bli dårligere, og mer vil bli privatisert og satt ut på anbud, fastslår nestleder Anita K. Solhaug i NTL, og viser til det som står i programmene til de borgerlige partiene. Tekst: ANNE-GRETE LOSSIUS, TJENESTEMANNSBLADET fbaargang2009 fbseksjonSAM