OFFEN TLIG BEREDSKAP TEMA STOR INNSATS FRA FRIVILLIGE Siden «Full City» forliste utenfor Langesund, har det, i regi av IUA Telemark eller Direktoratet for Naturforvaltning, vært engasjert til sammen 336 personer fra 54 kommuner og fem land. De har alle hatt arbeidskontrakter. alle kommuner har beredskapsplikt. Det betyr at alle kommuner skal ha planer som skal beskrive hva som kan skje og hvordan det skal hånteres. Men dessverre når ikke samfunnssikkerhet og beredskap alltid opp på den politiske prioriteringslista. – Ville du foretrukket et mer tydelig hierarki, for eksempel et eget beredskapsdepartement? – Etter tsunamien i 2004 skjedde det mye. Det ble for eksempel stilt tydelige forventninger til departementene, vi øver mer, og har fått et langt bedre planverk på plass. Norge er et trygt land, mener Brekke. Fagforbundet stoler på sine folk Jan Tore Strandås, leder av samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet, er på tross av fornøyde stemmer fra Langesund, ikke fornøyd med dagens kriseberedskap i Norge: – Jeg ser et samfunn som endrer seg fortere enn planene for beredskap. For eksempel er Forsvaret skrevet inn i mange planer for beredskap, men Forsvaret er ikke hva det en gang var. Men ingen ordfører eller rådmann vil snakke om dette, de er redde for å skremme vettet av folk, mener Strandås, og fortsetter: – I stedet har vi fått en rekke aktører til å utføre oppdraget: Heimevernet, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og ikke minst kommunalt ansatte – som er blitt helt sentrale. Problemet er at disse ikke kan jobbe 24 timer i døgnet over lengre tid. Arbeidsmiljøloven har unntak for katastrofer, men bare i tre–fire døgn. I lokalsamfunn ser vi at folk stiller opp frivillig innledningsvis, men hvis opprydningen tar tid, blir ressursene tappet. Det er en kjempeutfordring. – Kan kommuneansatte beordres ut? – Norske brannsjefer har utskrivingsrett, det vil si at de kan peke på deg og be deg stille opp, og få deg arrestert om du nekter. Men jeg skulle sett den brannsjef som faktisk gjorde det. Strandås er sikker på at «hans folk» i Fagforbundet stiller opp når de må, men spør seg om de stiller under en betryggende ledelse, som for eksempel kjenner til påkjenninger de frivillige kan få over tid. Strandås mener beredskapsorganiseringen i Norge må systemtenkes på nytt. Mangel på organisering Sigurd Enge, rådgiver og skipper i Bellona siden 1988, er langt på vei enig. – I Langesund så vi svakheter ved beredskapen i alle ledd. Det tok altfor lang tid før ting var på plass. Det er helt klart at Forsvaret burde hatt en mer aktiv rolle i slike situasjoner. De har utstyret, i tillegg til at dette ville være super trening, sier Enge. Han mener det er opplagt at man må bruke frivillige lokale ressurser, og at de har gjort en formidabel jobb som må berømmes. – Det er ikke mangel på utstyr, men på organisering vi har sett under denne katastrofen, sier Enge, – som når en hybrid av kommune og sentral ledelse sammen skal koordinere den akutte første fasen. Enge vil ikke kritisere Kystverket, men mener problemet er politisk ansvarsfraskrivelse, samt mangel på kunnskap hos politikerne om hva slags oljevernberedskap en lang, vanskelig kyst som Norge krever. Utover høsten skal Bellona jobbe inn mot Fiskeri- og kystdepartementet i disse spørsmålene. IUA-sjef og havnedirektør ved Grenland, Finn Flogstad, står midt i olja i Steinvik og vil ikke snakke om beredskapskritikken: – Vi skal ha en evaluering i etterkant. Nå må vi ha fokus på å se framover, sier Flogstad. Les mer om beredskap ved pandemier på neste side. > Fagbladet 6/2009 > 13 fbaargang2009 fbseksjonHEL